matcha: fra tempel til global livstilssdrikk

Matcha har lenge hatt en sentral plass i japansk kultur, men de siste årene har drikken fått en ny rolle internasjonalt. Den brukes i alt fra seremonielle rom i Kyoto til coworking-bord i Oslo. Det er en drikk som både bærer historie og møter samtidens behov for fokus, ro og funksjon.

En drikk med mening

Pulverisert grønn te ble innført til Japan på 1100-tallet av Zen-munken Eisai. I skriftet hans Kissa Yōjōki (1211), omtalt i forskning og arkiver ved Urasenke Chado Research Center, beskrives te som en vei til klarhet og mental balanse. Det var funksjon før smak, og et hjelpemiddel i lange meditasjonsøkter.

Matcha fikk større plass i Japan gjennom middelalderen, ifølge National Museum of Japanese History. På 1500-tallet gjorde temesteren Sen no Rikyū et viktig grep: han samlet og standardiserte hele te-seremonien. De tre prinsippene hans – ro, presisjon og tilstedeværelse – brukes fortsatt i dag. Det er enkelt sagt en måte å drikke te på som også lærer deg å være til stede i øyeblikket.

Hvordan matcha fremstilles

Kvaliteten på matcha bestemmes av hvordan tebladene behandles før de males. Før innhøsting dekkes plantene i tre til fire uker. Denne skyggeleggingen gjør at bladene produserer mer klorofyll – fargestoffet som gir dem den dype grønnfargen – og bevarer mer L-theanin, en aminosyre som gir mildere smak og mindre bitterhet, ifølge Japan Tea Industry Central Association.

Etter høsting dampes bladene raskt, en metode som har vært brukt i regioner som Uji og Nishio i århundrer. Stilker fjernes, og bladene males i granittmøller til et fint pulver. Resultatet er tencha som deretter blir matcha av ulik kvalitet — fra seremonigrad til enklere varianter for mat og drikke.

Hvorfor populariteten øker

Matcha har vært populær de siste årene, og det handler om flere parallelle trender:

Stabil energi

Forskning fra Harvard T.H. Chan School of Public Health og University of Tokyo peker på kombinasjonen av koffein og L-theanin som en av hovedgrunnene til interessen rundt matcha. Det gir en jevnere energikurve enn kaffe, noe som gjør drikken populær blant personer som ønsker fokus uten uro.

Velvære og funksjon

Markedstall fra JETRO viser økt etterspørsel etter funksjonelle drikker i både Europa, USA og Asia. Matcha passer inn i forbrukertrender knyttet til mental helse, produktivitet og lav-energidrikker.

Estetikk og identitet

Den tydelige grønnfargen, de enkle ritualene rundt visping og tilberedning, og matchas visuelle tilstedeværelse i sosiale medier har gjort drikken lett å formidle og gjenkjenne. Dette har vært sentralt for dens popularitet, spesielt blant yngre målgrupper.