Den grønne drikken har lenge hatt en sentral plass i japansk kultur, men de siste årene har den fått ny rolle internasjonalt.
Matcha brukes i alt fra seremonielle rom i Kyoto til coworking-bord i Oslo. Nå er det til og med norsk matcha-mangel.
Hva gjør den så populær? Det startet selvsagt i Japan.
Pulverisert grønn te ble innført i Japan på 1100-tallet av munken Eisai. I skriftet hans Kissa Yōjōki (1211) beskrives te som en vei til klarhet og mental balanse. Matcha fikk større plass i Japan gjennom middelalderen, ifølge National Museum of Japanese History. Deretter gjorde temesteren Sen no Rikyū et viktig grep på 1500-tallet: han samlet og standardiserte hele te-seremonien. De tre prinsippene hans — ro, presisjon og tilstedeværelse – brukes fortsatt i dag. Det er enkelt sagt en måte å drikke te på som også lærer deg å være til stede i øyeblikket. Og matcha er viktig del av seremonien.

Hvordan matcha fremstilles
Kvaliteten på matcha bestemmes av hvordan tebladene behandles før de males. Før innhøsting dekkes plantene i tre til fire uker. Denne skyggeleggingen gjør at bladene produserer mer klorofyll – fargestoffet som gir dem den dype grønnfargen – og bevarer mer L-theanin, en aminosyre som gir mildere smak og mindre bitterhet, ifølge Japan Tea Industry Central Association.
Etter høsting dampes bladene raskt, en metode som har vært brukt i regioner som Uji og Nishio i århundrer. Stilker fjernes, og bladene males i granittmøller til et fint pulver. Resultatet er tencha som deretter blir matcha av ulik kvalitet, alt fra seremonigrad til enklere varianter for mat og drikke.
Populariteten øker
Matcha har vært populær de siste årene, og det handler om flere parallelle trender:
Stabil energi
Forskning fra Harvard T.H. Chan School of Public Health og University of Tokyo peker på kombinasjonen av koffein og L-theanin som en av hovedgrunnene til interessen rundt matcha. Det gir en jevnere energikurve enn kaffe, noe som gjør drikken populær blant personer som ønsker fokus uten uro.
Velvære og funksjon
Markedstall fra JETRO viser økt etterspørsel etter funksjonelle drikker i både Europa, USA og Asia. Matcha passer inn i forbrukertrender knyttet til mental helse, produktivitet og lav-energidrikker.
Estetikk og identitet
Den tydelige grønnfargen, de enkle ritualene rundt visping og tilberedning, og matchas visuelle tilstedeværelse i sosiale medier har gjort drikken lett å formidle og gjenkjenne. Dette har vært sentralt for dens popularitet, spesielt blant yngre målgrupper.
Her finner du god matcha i Oslo:
Hakone Coffee: Storgata 23c
Ochaya: Bernt Ankers gate 6A
Matcha Café: Youngstorget 8
Les også: Hun lager iskrem av tarotkort, månen og klassisk kunst
Oppdag mer fra Pomm Magazine
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.




