Elizabeth Taylor i Cleopatra med kohl rundt øynene og blå øyenskygge.

kohl var aldri en eyeliner

Når du googler «kohl» i dag, får du opp eyeliner-penner, sotede øyne og perfekte liner-tutorials. Men kohl begynte ikke som estetikk.

Egyptisk opprinnelse

I Egypt for 4000 år siden strøk folk kohl rundt øynene som en skjold. Solen blendet. Støvet sved. Infeksjoner kunne koste synet. Kohl holdt farene på avstand.

Kohl ble laget av mineraler. Hovedsakelig galena (blysulfid) og laurionite (blyklorid). Egypterne knuste dem til pulver, blandet det med dyrefett eller olje, og påførte det med en stav av tre eller metall.

En studie publisert i Analytical Chemistry (2018) viser at mineralene kunne stimulere nitrogenoksid i huden, noe som styrket det lokale immunforsvaret og reduserte risikoen for øyeinfeksjoner.

«Alle» brukte det

Faraoer brukte kohl. Arbeidere brukte det. Spedbarn fikk det påført strek rundt øynene kort etter fødselen. Dette for for rituelle formål og beskyttelse mot fluer og smitte.

I graven til Farao Tutankhamun, fant arkeologer syv separate kohlbeholdere, ifølge British Museum’s Egypt Collection. Noen var laget av alabast, andre av glass og gull. De lå ved siden av våpen og smykker. I beduinleire har arkeologer funnet kohlkrukker i de fleste husholdninger.

Illustrasjon av bengalsk kvinne som påfører kohl.
Bengalsk kvinne som påfører kohl. Foto: Wiki commons

Kolonial regulering

Da franskmennene tok kontroll over Algerie i 1830, begynte de å dokumentere lokale skikker. Kohl var blant dem. Kohl-bruk beskrives i rapporter fra koloniadministratorer som «primitiv» og «usanitær», ifølge French Colonial Archives.

I 1840-årene forsøkte kolonimyndighetene å regulere salg av kohl i byene, med begrunnelse i helsemessige bekymringer. Samtidig var regulering av lokale praksiser en del av bredere koloniale strategier for kulturell kontroll.

For befolkninger som hadde brukt kohl i generasjoner, representerte slike tiltak inngrep i etablerte tradisjoner. Noen reduserte bruken offentlig. Andre videreførte praksisen.

Kvinne fra Algerie med kohl på øynene fra oljemaleri av franske Hyppolyte Lazerges.
Kvinne fra Algerie med kohl på øynene. Oljemaleri fra 1880 av franske Hyppolyte Lazerges.

Religion og kultur

At bruken likevel fortsetter i deler av Midtøsten, handler både om tradisjon og religion. I Sunnan Abu Dawud, en samling hadither knyttet til profeten Muhammeds liv og anbefalinger, blir bruken av kohl omtalt positivt. Som et religiøst tilleggsskrift til Koranen gjør dette at mer konservative muslimske grupper fortsatt bruker tradisjonell kohl, til tross for de høye blyverdiene.

I Midtøsten, Nord-Afrika og store deler av Asia blir kohl fremdeles brukt i forbindelse med fødsel, bryllup og religiøse seremonier.

Kohl-pinne og kontainer av alabast.
Kohl-pinne og kontainer av alabast (1400–1300 f.Kr.). Foto: The Met Museum

Fra Cleopatra til Rihanna

Dagens bilde av «egyptisk sminke» kommer mest fra populærkulturen. Elizabeth Taylor satte looken i Cleopatra (1963), og Rihanna gjenskapte den i Vogue Arabia i 2017 – med blå skygge og kraftig eyeliner. Men dette er moderne tolkninger, ikke historisk kohl.

Det som kalles «kohl eyeliner» i norske butikker i dag, er egentlig vanlige sminkeblyanter laget av voks og syntetiske farger. De har lite til felles med den gamle, mineralbaserte kohl-blandingen.

Tradisjonell kohl som kjøpes fra utlandet eller via privatimport kan fortsatt inneholde mye bly og andre tungmetaller. Det kan irritere øynene, gi infeksjoner, og i verste fall føre til blyforgiftning.

Rihanna som ser på statue av Nefereti.
Rihanna og dronningen av Egypt, Nefertiti. Foto: Pinterest/Vogue

Stor historie

Kohl begynte som beskyttelse mot sol og infeksjoner, men ble del av ritualer rundt fødsel og bryllup, et hverdagsverktøy brukt av både menn, kvinner og barn, og senere et symbol kolonimakter prøvde å kontrollere.

At kohl fortsatt brukes i dag av tradisjonelle og religiøse grunner, samtidig som populærkulturen har gjort det til «dramatiske eyeliner-linjer» og en makeuptrend, viser hvordan kroppspraksiser kan overleve i tusenvis av år, endre mening på veien og til slutt bli noe helt annet enn det de startet som.

Kohl er nemlig et godt eksempel på materiell kultur: en liten gjenstand som bærer med seg funksjon, ritual, identitet og historie gjennom tusenvis av år.


Oppdag mer fra pomm

Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.

Legg igjen en kommentar

Comments (

0

)