Lenge før kjendiser, influensere og moteuker fantes det It-girls i Italia. På 1400- og 1500-tallet brukte kvinner stil som et språk. Klær, smykker og portretter var ikke pynt, men signaler om makt, tilhørighet og ambisjon.
Ifølge BBC Culture var renessansens Italia et visuelt konkurransefelt. Byene kjempet om status, allianser og innflytelse. Kvinner hadde sjelden formell politisk makt, men de kunne kommunisere gjennom utseende. Og det gjorde de.
Simonetta Vespucci: skjønnhet som ideal
Simonetta Vespucci ble omtalt som den vakreste kvinnen i Firenze. Hun var ingen politisk leder, men hennes utseende ble et ideal hele byen forholdt seg til. Kunstnere brukte henne som modell, blant annet Sandro Botticelli.
Simonetta ble et estetisk referansepunkt: å ligne på henne var å være moderne. Bildene av henne spredte seg og formet samtidens idé om kvinnelig skjønnhet.
Da Simonetta døde i 1476, bare 22 år gammel, ble hun stående som et evig ideal.Et tidlig bevis på at det å bli sett kan vare lenger enn det å bli hørt.
Hva er en «It-girl»?
I en artikkel for Vogue skriver Raven Smith at en It-girl er vanskelig å definere. Hun er ikke nødvendigvis influencer, men en person som setter stemning, smak og retning.
En It-girl er synlig uten å virke strategisk. Hun er en muse, et ansikt, et øyeblikk. Først bryter hun med det etablerte – senere blir hun malen andre kopierer.
Isabella d’Este: stil som strategi
Isabella d’Este var noe helt annet. Hun var hersker i Mantova og brukte mote bevisst. Historikere omtaler henne som en av de første som forstod klær som et maktspråk.
Ifølge kunsthistoriker Evelyn Welch brukte Isabella farger, stoffer og detaljer for å vise politiske allianser. Et antrekk kunne signalisere støtte til Frankrike, avstand til Milano eller lojalitet til egen slekt.
Hun samlet kunst, bestilte unike plagg og kontrollerte hvordan hun ble portrettert. Klærne var en del av styringen.
Les også: når nostalgi blir fremtid
Når mote ble politikk
I en tid preget av krig og skiftende allianser, ble klær et system alle kunne lese. Portretter fungerte som datidens PR. De ble sendt mellom hoff og byer og formidlet status, rikdom og makt.
Dette støttes også av kulturhistoriker Peter Burke, som har skrevet om hvordan identitet i tidlig moderne Europa ble iscenesatt visuelt gjennom kropp, klær og bilder.
Å kle seg var å ta plass i historien – lenge før feeden eksisterte.
Fra hoff til feed
Ideen om It-girls er ikke ny. Det nye er tempoet og plattformene.
1470-tallet: Portretter sirkulerer mellom hoff som politiske signaler.
1920-tallet: Skuespillerinne Clara Bow blir den første moderne «It Girl».
1950-tallet: Magasiner og fotografi gjør stilikoner tilgjengelige for massene.
2000-tallet: Bloggere og street style flytter innflytelse fra redaksjoner til individer.
2010-tallet: Instagram og selfies demokratiserer synlighet.
Les også: Kohl var aldri en eyeliner
pomm 
Legg igjen en kommentar