norsk og eksotisk: matåret som endret alt

Det er noe fundamentalt nytt over måten nordmenn velger mat på i 2025. Der kokebok-forfattere og TV-kokker tidligere satte agendaen, er det nå algoritmer og influensere som bestemmer hva som havner i handlekurven.

– Trender beveger seg raskere enn noen gang. Det vi ser på TikTok på en tirsdag, merker vi i butikkhyllene dagen etter. Det gir stor fart i markedet, for både etablerte produkter og nisjevarer, sier Thor Ingvar Huuse, konserndirektør for innkjøp i BAMA, i en pressemelding.

Bakepotetsalget skjøt i været med 35 prosent etter en viral foodtruck-video. Kiwi-salget økte med 70 prosent takket være søvntips på sosiale medier.

Les også: bakt potet: en nostalgisk matrett fra 80-tallet

Trygghet i det norske

I en verden preget av klimauro og geopolitiske spenninger har det norske blitt mer populært. Norskandelen nådde rekordhøye 91 prosent, opp fra 86 prosent året før.

– Når det er mulig å velge norsk, gjør folk det i større grad enn før. Sammen med Gartnerhallen satser vi på norsk frukt og grønt, sier Huuse.

Norske epler opplevde sin beste sesong noensinne med 6400 tonn solgt – en vekst på 14 prosent. Huse oppsummerer den med tre punkter: høy kvalitet, sterk etterspørsel og stort engasjement.

– Vi har aldri solgt mer. Spiller været på lag, er potensialet enda større neste sesong, sier Huuse.

Eksotisk er trendy

Samtidig skjer det noe paradoksalt: Mens vi søker trygghet i det norske, ønsker vi også variasjon og internasjonale smaker. Løsningen? Norske bønder som dyrker det eksotiske.

Brokkolini, en italiensk grønnsak som for få år siden var ukjent, økte med 40 prosent. Norskandelen skjøt fra 40 til 80 prosent.

– Brokkolini viser hvor raskt norske forbrukere tar til seg nye grønnsaker. Variasjon og norske råvarer går hånd i hånd og åpner for nye muligheter, sier Huuse.

Også agurk fikk et løft takket være virale oppskrifter. Blåbær økte med 54 prosent, og meloner med 12 prosent.

Fremtidens tallerken

Så hva vil vi spise i 2026?

Av nyheter på markedet, ser BAMA på rød kiwi som en mulig spennende nykommer. Den vil kun være tilgjengelig i en kort, eksklusiv periode, men det jobbes med å forlenge sesongen.

– Rød kiwi har en dyp rød kjerne som gjør den spektakulært vakker. Den har i likhet med gul kiwi en tropisk smak som er søt, frisk og saftig, sier Huuse.

Den norske satsingen fortsetter: Flere eplesorter utvikles, norsk bakepotet skal løftes, og vinterproduksjon av agurk og tomat øker. Også vannmeloner i miniformat og snowballmelonen vil være et satningsområde til neste år.

Les også: Italiensk mat er verdensarv

Nødvendig med flere opprinnelser

Men ekstremvær og klimaendringer gjør matproduksjon mer uforutsigbar.

– Planleggingen av innkjøp blir mer krevende. Det gjør at vi må bli mer tilpasningsdyktige. For å sikre stabil tilgang på varer må vi hente varer fra flere opprinnelser og leverandører enn før. Det er nødvendig å spre risiko og ha flere ben å stå på, forklarer Huuse og avslutter:

– Vi står foran et år med store muligheter. Når norske råvarer møter nye smaker og nye matvaner, treffer det både tiden vi lever i og forventningene til forbrukerne.