Plastposen som koster «alt»

Plastposer fra Tesco.

Del

Den har endret seg fra å være noe man bruker i butikken til å bli en luksusvare. Her er en kort historie om plastposens reise.

Den hvite plastposen med logoen til Rema 1000, Kiwi eller Bunnpris. Vi har alle båret den. Kanskje brukt den som søppelpose etterpå, eller stappet den inn i en skuff full av andre plastposer.

Men hva vi føler om den er veldig kompleks.

Fra gratis til «luksus»

Dagligvarebransjen innførte Handelens Miljøfond i 2017 og innførte 50 øre per pose. Dette for å unngå statlig avgift gjennom selvregulering, og samtidig redusere forbruket. Siden da har kontingenten økt kraftig. En plastpose som i 2017 kostet 1–2 kroner, koster nå 6,75 kroner (per desember 2025).

Prisen gjorde posen plutselig synlig. Det som var en automatisk gest ved kassen, «trenger du pose?», ble et bevisst valg. Forbrukere begynte å tenke: er dette verdt nesten syv kroner? Svaret ble oftere nei.

Nordmenn brukte 722 millioner plastposer i 2022, det vil si 132 poser per person årlig. I dag er forbruket kraftig redusert. Vi har gått fra å konsumere plastposer til å investere i gjenbrukbare alternativer.

Bilde av vesken som ligner Ikea-posen, og som selges av Balenciaga.
Balenciaga som lagde en «Ikea-pose», og solgte den for 2145 dollar.

Så ble IKEA haute couture

Samtidig skjedde noe merkelig i moteverdenen. I 2017 slapp Balenciaga en veske til 15.000 kroner som så nesten identisk ut som Ikeas blå Frakta-pose til 5 kroner. IKEA svarte med en satirisk annonse: «Slik kjenner du igjen en ekte Ikea-pose: Rist den. Hvis den rasler, er det ekte vare.»

Designeren bak, Demna Gvasalia, har lenge vært opptatt av hverdagsobjekter og det The Washington Post kaller hans evne til å stille spørsmålet «hvorfor må det være sånn?» fremfor å akseptere motens tradisjoner. Han stilte et ubehagelig spørsmål: hva er egentlig forskjellen mellom en pose til 5 kroner og en veske til 15.000? Svaret: kontekst, materialer, og merkevarens fortelling.

Det avslørte motebransjens logikk. Plastposen var alltid gratis, overalt, og full av logoer, men ingen tenkte på den som design før noen plasserte den i en luksuskontekst. I en tid da streetwear begynte å feire merkevarer og det «lave» like mye som det eksklusive, ble plastposen interessant som symbol på klasseskiller, tilgjengelighet og ironi.

Designere som Demna og Raf Simons tok dette videre. De gjorde bilmatter til skjørt, kopper til mansjetter, og plastposer til kunst. For dem handler det om å se hverdagsobjekter som potensielle kunstobjekter.

Fra ironi til løsning

I dag har forbrukertrender endret seg. De fleste foretrekker merker som bryr seg om bærekraft. Markedet for tote bags vil vokse med 9,82 milliarder dollar fra 2024 til 2029, ifølge tall fra Statista.

Merker som Baggu lager nå poser som både ser ut og fungerer som plastposer, men er laget av resirkulert nylon og varer i årevis. MoMA Design Store solgte i 2024 en versjon som «hommage til NYCs ikoniske plastposer», men miljøvennlig.


Oppdag mer fra Pomm Magazine

Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.

pomm i feeden

følg pomm på tiktok

nyhetsbrev

Nyhetsbrevet.
Rett i innboksen.

e-postadresse

Et brev fra redaksjonen med utvalgte saker, ikke en varsling for hver publisering. Meld deg av når som helst.

Oppdag mer fra Pomm Magazine

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese