babushka: historien bak bestemorens skaut

På russisk skrives ordet бабушка (babushka) og betyr bestemor. Men babushka-skautet er mer enn et familiebegrep. Det har vært et praktisk hodeplagg, et symbol på arbeid og overlevelse, en politisk figur, et kulturelt minne — og i dag et internasjonalt moteikon brukt av både designere, kjendiser og gatekultur.

Skautet som startet i hverdagen

Historisk var babushkaen først og fremst et hverdagsplagg. Kvinner i Russland, Ukraina, Polen, Baltikum og Balkan brukte hodesjal for å beskytte seg mot vær, holde håret rent under arbeid og følge sosiale og religiøse normer. Skautet var funksjon, respekt og verdighet – ikke pynt.

Historikere som Catriona Kelly og Orlando Figes beskriver hvordan dette var tett koblet til kvinners liv i jordbruk, familiearbeid og tradisjon. I mange miljøer markerte hodeplagg også livsfaser: unge kvinner uten skaut, gifte kvinner dekket hår, eldre kvinner bar det nesten alltid.

Matryoshka: dukkene som bærer samme navn

Når man snakker om babushka, dukker ofte de berømte russiske nestingdukkene opp, men egentlig heter de matryoshka (матрёшка). Likevel kalles de ofte «babushka-dukker» i Vesten, nettopp fordi de fremstiller kvinner i tradisjonelle hodesjal.

Les også: Hvordan Japan tok verden

Matryoshka-dukkene ble først laget rundt 1890 av Sergey Malyutin og Vasily Zvyozdochkin. Dukkene var inspirert av japanske nestingdukker, men fikk raskt egen, russisk identitet. Den ytterste dukken fremstiller typisk en kvinne i sarafan (folkekjole) og hodeskaut. Navnet matryoshka kommer fra bondenavnet Matryona, assosiert med mødre og besteforeldre.

Dukkene ble raskt et symbol på familie og generasjonskontinuitet. I dag er både skautet og dukkene globale symboler på russisk kultur.

En global tradisjon med felles røtter

Bruken av hodeskaut er langt fra unik for Øst-Europa. Over hele verden har kvinner brukt lignende hodeplagg – både av praktiske, kulturelle og religiøse årsaker. Fra ørkenen i Midtøsten til høyfjellet i Alpene har skautet beskyttet mot sol, sand, vind og kulde.

Les også: det orientalske teppet: hva ligger under føttene våre?

I islamsk tradisjon er hijab, niqab og shayla eksempler på hodeplagg som kombinerer religiøse påbud med praktisk beskyttelse mot ørkenklima. I kristen ortodoks og katolsk tradisjon har kvinner historisk dekket håret i kirkelige sammenhenger, og nonner bærer fortsatt slør. Jødiske kvinner i visse miljøer bruker tichel eller mitpachat av religiøse årsaker etter ekteskap.

Flere formål samtidig

Men også utenfor religiøse kontekster finner vi liknende tradisjoner. I Latin-Amerika har rebozo vært brukt i århundrer, både som skaut, bæresjal og varmekilde. I mange afrikanske kulturer er hodeplagget gele ikke bare praktisk, men også et uttrykk for identitet og status.

Forsker Jennifer Heath påpeker i The Veil: Women Writers on Its History, Lore, and Politics at hodeplagget på tvers av kulturer ofte har tjent flere formål samtidig: beskyttelse, ydmykhet, respektabilitet og identitet. Det er vanskelig å trekke en direkte kobling mellom alle disse tradisjonene, men det er slående hvordan kvinner i ulike deler av verden har funnet lignende løsninger på lignende utfordringer – både klimatiske, sosiale og åndelige.

Fra nasjonalsymbol til catwalken

På 1900-tallet fikk babushkaen en større rolle. Spesielt i Sovjettiden ble kvinnen med skaut fremstilt som et bilde på folket Babushka-skautet fikk motestatus allerede på 1950- og 60-tallet, da filmikoner som Grace Kelly og Audrey Hepburn bar silkeskjerf knyttet på babushka-måten. Også dronning Elisabeth er kjent for å gått med babushka-slør, for å beskytte seg mot vind og sol. På 2000-tallet returnerte trenden for alvor.

Les også: renessansens it-girls

Dolce & Gabbana for høst/vinter 2013 viste babushka-inspirerte skjerf med sterke folklorereferanser på catwalken, ifølge Vogue. Gucci (2017–2018) under Alessandro Michele brukte silkeskjerf og babushka-referanser i flere kolleksjoner.

Babushka-skautet fikk også en tydelig renessanse i gatemoten. Trenden ble observert både i Moskva og internasjonalt, særlig blant yngre kvinner som stylet skautet med moderne vri.

Kjendiser og nåtidens popkultur

Babushka-skautet er også tydelig i nyere popkultur. A$AP Rocky har brukt babushka-look i flere sammenhenger, blant annet på røde løpere og events, og har en sang som heter «Babushka Boi». Frank Ocean, Kendall Jenner, Chloë Sevigny og Jennifer Lawrence er blant kjente profiler mediene har dokumentert i babushka-skjerf.

Skautet har blitt et samtidsuttrykk som binder sammen det gamle med det nye, Øst og Vest, gatestil og haute couture.