Donald Trump vil ha Grønland. Igjen. I januar 2025 sa den amerikanske presidenten at USA er interessert i øya. Det samme sa han i 2019.
Grønlands leder Múte B. Egede var tydelig: «Grønland er vårt. Vi er ikke til salgs».
Men hvem som skal bestemme over Grønland har vært et problem i over 300 år.
En kultur skapt av isen
Grønland er verdens største øy. 80 prosent er dekket av is. Her har mennesker levd i tusenvis av år, under forhold som hadde gjort overlevelse umulig uten dyp kunnskap og sterkt fellesskap.
De første som kom var Saqqaq-folket for rundt 4500 år siden. Senere kom Dorset-kulturen. Men rundt år 1200 ankom thulekulturen fra Alaska – forfedre til dagens kalaallit, som grønlenderne kaller seg selv.
Thulefolket utviklet teknologi perfekt tilpasset Arktis. Kajakken gjorde dem mobile på havet. Hundesleder ga dem frihet på isen. Harpuner sikret fangst av sel og hval. Alt ble delt. Ingen overlevde alene.
Kulturen var muntlig. Historier, kunnskap om værskifter, fangstmetoder og moralske regler ble fortalt videre rundt ildstedene. Trommedans var mer enn underholdning – det var konfliktløsning, historiefortelling og rituell praksis. Tatoveringer (kakiniit) markerte overganger i livet. Klær laget av skinn var både kunst og overlevelsesverktøy.
Dette var ikke «primitive» folk. De hadde sofistikerte sosiale systemer, avansert økologisk kunnskap og en verdensforståelse der mennesket levde i balanse med naturen, ikke over den.
Når en kultur møter kolonimakt
I 1721 kom Hans Egede. Den dansk-norske misjonæren skulle kristne grønlenderne. Med ham fulgte handelsmenn og et koloniapparat som skulle endre grønlandsk kultur for alltid.
Det Kongelige Grønlandske Handelskompani innførte monopol. Grønlendere måtte selge fangst og kjøpe varer kun fra danskene, ofte til urettferdige priser. Økonomisk selvstendighet ble erstattet med avhengighet.
Men det var det kulturelle angrepet som satt dypest. Sjamaner ble fordømt. Trommedans ble forbudt. Tradisjonelle ritualer ble kalt hedenske. Barn lærte at deres forfedres tro var feil. Grønlandsk kultur skulle erstattes med dansk kultur og kristen tro.
På 1900-tallet ble presset sterkere. Dansk ble eneste skolespråk. Grønlandske barn ble sendt til Danmark på internat, ofte i årevis. De kom hjem som fremmede i egen kultur. Mange glemte morsmålet. Generasjoner vokste opp splittet mellom to verdener, hjemme i ingen.
På 1950-60-tallet kom «moderniseringen». Små bygder ble lagt ned. Familier ble tvangsflyttet til byer. Tanken var å gjøre grønlendere moderne: mer danske. Resultatet var traumer som fortsatt lever: høye selvmordsrater, alkoholisme, identitetskrise.
Kulturell motstand og gjenreisning
Men kultur er seiglivet. Selv under hardest press fortsatte grønlendere å fortelle historier, synge sanger og praktisere tradisjonelle ferdigheter. I hjemmene, på fangstturene, i det skjulte – kulturen levde.
Fra 1970-tallet vokste en ny bevegelse fram. Unge grønlendere krevde språklig og kulturell rettferdighet. De ville ha makten tilbake. I 1979 kom hjemmestyret. I 2009 utvidet selvstyre. Grønlandsk ble eneste offisielle språk.
I dag opplever Grønland en kulturell renessanse. Kunstnere blander tradisjonelle motiver med moderne uttrykk. Musikere mikser trommedans med hiphop. Forfattere skriver på grønlandsk om kolonialisme, identitet og framtid. Unge grønlendere lærer seg kakiniit-kunsten på nytt. Sprog og tradisjoner som nesten døde ut, gjenopplives.
Les også: milano uten filter
Når fortid møter nåtid
Så kommer Donald Trump og vil kjøpe Grønland. For ham handler det om strategi, ressurser og makt i Arktis. For grønlendere handler det om noe helt annet: historien gjentar seg.
Igjen vil noen utenfra bestemme hva Grønland skal brukes til. Igjen blir grønlendere behandlet som objekter, ikke som folk med egen kultur, historie og vilje.
Men nå er det forskjell. Grønlendere har stemme, makt og en stadig sterkere kulturell identitet. Når de sier «vi er ikke til salgs», handler det ikke bare om politikk. Det handler om 300 år med kamp for å bestemme over eget språk, egen kultur og eget land.
Kampen for kulturell overlevelse og politisk selvstendighet er den samme kampen. Og den er ikke over.
Har du noe på hjertet du vil dele og få publisert her? Send en mail.
pomm 
Legg igjen en kommentar