En T-skjorte med hindi-typografi. En hoodie brodert i Jaipur. Sneakers designet i Chennai, solgt i Berlin. Dette er ikke lenger vestlige kopier, men et stilskifte der eierskapet flyttes.
Indisk streetwear har gått fra nisje til bevegelse. I tiår var landet verdens bakrom for tekstilproduksjon. De sydde klærne andre bar. Nå tar en ny generasjon scenen selv. Med røtter i håndverk, hiphop og bykultur fra Mumbai til Delhi, bygger de en visuell identitet som er både lokal og global på samme tid.
Da Vogue nylig spurte om indisk streetwear kan bli en global kraft, var svaret kanskje allerede gitt.
Gullykulturens grep
I 2015 traff «Mere Gully Mein» av hiphopere DIVINE og Naezy undergrunnen. Det var ikke bare en låt, men et språk for en oversett generasjon. Fire år senere tok Gully Boy dette uttrykket til kinolerretet, med Nas som eksekutiv produsent. Indisk hiphop var ikke lenger lokalt fenomen, men global eksport.
Stilen fulgte musikken: gullkjeder, baggy jeans, snapbacks, men filtrert gjennom indisk virkelighet. DIVINE og Naezy, samt andre rappere som Raftaar og Emiway bygget ikke bare karrierer, de bygget en visuell kultur. Streetwear ble kroppsspråk for selvtillit, motstand og ambisjon.
Det som startet i smale bygater, ble identitet i full offentlighet.
Merkene som bygger nå
Meenakshi Singh og Bhavisha Dave åpnet CAPSUL i 2018 etter erfaring fra PUMA. I dag er butikkene deres i Mumbai og Bangalore kulturelle knutepunkter der Stüssy møter indiske labels. GQ kåret dem blant Indias 35 mest innflytelsesrike unge i 2024.
Jay Jajal fra Jaywalking er kjent for håndtegnede illustrasjoner og store silhuetter, brukt av Bollywood-skuespillere som Ranveer Singh. Avni og Ambar Aneja står bak Six5Six Street med slagordet «Question Everything». Streetwear som samfunnskommentar.
BISKIT, drevet av søsknene Shruti og Harsha Biswajit mellom Berlin og Chennai, produserer kun 21 plagg av hvert design. «SPACED OUT»-kolleksjonen henter form fra Indias romfart som streetwear, fordi hvorfor ikke.
Kartik Research, grunnlagt i 2021, fikk en stor anerkjennelse innen global mote som semifinalist i LVMH Prize i 2023. Merket kombinerer håndverk, alt fra håndvev med planter til håndbrodering med tradisjonelle indiske tekstilteknikker.
Setter standard
Det særegne ved indisk streetwear er kompromissløsheten i det lokale: hindi-typografi, kurta (tunika) som bomberjakke, grafikk som låner fra Bollywood-skurker og mytologi. Der vestlige trender en gang satte premissene, vender blikket nå innover, mot egen historie og egne symboler.
Kulturantropologen Arjun Appadurai skriver om hvordan objekter skifter makt når de beveger seg mellom kontekster. Når indiske tekstiler nå bæres som globale symbolspråk, har de gått fra produksjon til posisjon. Fra leverandør til avsender.
Dette er ikke en trend som ber om plass, men bevegelse som bygger sitt eget bord. Med egne regler. Egne fortellinger.
Og en stemme som ikke lar seg ignorere.
pomm 
Legg igjen en kommentar