Det fantes ikke et eget rom for kurdiske kvinners historier. Raz Xaidan tok grep og begynte å bygge The Jiyan Archives alene fra skrivebordet sitt i Erbil i 2021.
Hun beskriver prosjektet som noe «morslignende».
— Målet var å skape et felles sted der disse historiene kunne leve, puste og bli tatt vare på, sier hun til Pomm.
Statsløshet og fordrivelse av kurdiske samfunn forsterket behovet hennes for et arkiv. Men hun mener det er særlig kvinnene som er skjøre. Historiene om kvinnene blir ofte skrevet av andre eller ikke i det hele tatt. Som en slags utryddelse, både personlig og kollektivt.

Det er ikke første gang Xaidan har jobbet med arkivering. Allerede gjennom sine tidligere kunstprosjekter, særlig The Darling Beast, hadde hun jobbet tett med familiebilder og kvinners arkiver. Dette ble en naturlig del av hvordan hun undersøkte minne og identitet.
Men hun skjønte viktigheten av å samle og bevare ganske tidlig.
Familiearkivet hennes overlevde fordi Xaidans mor bar deres fotografier og minner med seg gjennom migrasjon og flukt.
— Familiebilder, muntlige historier, sanger, hjemlige ritualer, gester og historier som blir delt mellom kvinner er spesielt sårbare for å gå tapt, sier hun.

Møtet med Kurdistans siste prinsesse
Det første formelle intervjuet for Xaidans arkiv ble et definerende øyeblikk. Hun var hjemme hos Sinemxan Bedirxan, ofte omtalt som Kurdistans siste prinsesse, og skannet arkiver fra hennes slektslinje.
— Det bekreftet at kurdiske kvinners historier, enten de er personlige for meg eller for vår felles historie, fortjener å bli bevart med respekt.
I årene etter har mange kurdiske kvinner tatt kontakt med Xaidan og fortalt at de ser sine mødre, bestemødre eller seg selv reflektert med omsorg for første gang.
Arkivet har til og med ført til gjenforeninger. Fotografier har blitt sporet tilbake til familier, og lenge tapte forbindelser er blitt gjenopprettet.

Et arkiv for en generasjon som leter etter seg selv
Xaidan ser for seg at arkivet er spesielt for yngre generasjoner som kanskje leter etter seg selv i historien.
— Til syvende og sist ser jeg det som et levende rom som vokser gjennom kollektive bidrag, samarbeid, fellesskap og omsorg, sier hun.
Utover dette håper hun at arkivet når forskere, kunstnere og et bredere publikum som ønsker å forstå kurdisk liv utover overskrifter eller konflikt.
Alle som ønsker å bidra med materiale eller utforske arkivet kan besøke The Jiyan Archives her.



Oppdag mer fra Pomm Magazine
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.




