Sveitservillaen på Oslos vestkant er mer enn kulisse i spillefilmen «Affeksjonsverdi». Den er et emosjonelt arkiv, en kulturhistorisk gjenstand og en aktiv karakter i fortellingen.
Huset som emosjonelt arkiv
Produksjonsdesigner Jørgen Stangebye Larsen beskriver villaen som «like særegen som enhver karakter i filmen» i et intervju med The Set.
Regissør Joachim Trier oppdaget allerede villaen i 2011, i forbindelse med «Oslo, August 31st», og vendte tilbake til den tidlig i utviklingen av «Affeksjonsverdi». Manuset ble formet rundt husets planløsning.
Affeksjonsverdi er den følelsesverdi (affeksjon) en gjenstand har for et menneske uten hensyn til pengeverdien.
Filmen er en kombinasjon av fysisk og digital scenografi. Villaen ble gjenoppbygd på filmstudio slik at filmteamet kunne vise flere tiår av familiens liv i samme rom – fra 60-tallsfester til moderne sorgscener. Nabolaget rundt huset ble 3D-skannet. Utsikten gjennom vinduene ble laget med LED-vegger og digital bakgrunn, slik at gater, biler, lys og vegetasjon kunne endres etter tidsepoke.
Samtidig ble den ekte villaens fasade og deler av første etasje filmet på location i Oslo.
Sveitservilla og dragestil: Nasjonsbygging i tre
Mange villaer i Norge har en grunnform i sveitserstil, men detaljene i dragestil. Begge stilene oppstod under under Nasjonalromantikken (ca. 1840-1900), som var en periode hvor landet prøvde å finne seg selv etter århundrer i union med Sverige og Danmark. Kunstnere, arkitekter, forfattere og komponister begynte å lete etter det som kunne kalles ekte norsk.
Huset i «Affeksjonsverdi» er nettopp begge deler.
Sveitserstilen kom først, på 1870-tallet, inspirert av alpehus, men tilpasset norsk klima. Kjennetegn er takutstikk, verandaer og mye treverk.
Dragestilen fulgte rundt 1890-1910, med referanser til stavkirker, vikingornamentikk og folkekunst. Sammen ble de en arkitektonisk identitetsmarkør.
Fakta om huset i «Affeksjonsverdi»
Adresse: Frogner, Oslo
Eier: Privat bolig eid av artist Lars Lillo-Stenberg, mannen bak norsk rockergruppe deLillos
Byggeperiode: Sannsynlig slutten av 1800-tallet, typisk for området.
Arkitektur: Tradisjonell vestkant-trevilla med detaljer som assosieres med historiske stilarter (sveitserstil/dragestil)
Status: Ikke kjent som offentlig fredet kulturminne i tilgjengelige kilder, men står som en bevart historisk villa i Frogner-strøket
Bevaringen og affeksjonsverdi
Trehus i dragestil og sveitserstil er særlig sårbare. Utskjæringer råtner, listverk faller av, originale overflater forsvinner under maling og plast. Hvert vedlikeholdsvalg er et valg om hva som skal bevares, ifølge Riksantikvaren.
Dette gjenspeiles også sveitservillaen i «Affeksjonsverdi».
For filmsettet var det viktig å bevare og vise frem verdien av huset. Patina, slitasje og detaljer var avgjørende for å skape troverdighet.
Larsen beskriver hvordan de malte noen vegger, flyttet møbler, men lot den røde rammen rundt huset stå urørt, i intervjuet med Motion Pictures:
– Noen endringer ble gjort for å gjøre det til et samtidshus, som å male over noen periodetapeter jeg ikke ønsket i samtidsscenene, og en rustrød farge i biblioteket. Jeg malte alle rommene, men bevarte den aldrende patinaen.
Les også: Norsk kino på vei tilbake, men på norsk
Oppdag mer fra Pomm Magazine
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
