Da Bad Bunny stod på banen under Super Bowl, ble Levi’s Stadium gjort om til et nabolag fra Puerto Rico. Det var historisk fordi Bad Bunny som første mannlige latinamerikanske soloartist headlinet halvtidsshowet, gjorde det på spansk og presenterte Amerika som et helt kontinent – ikke bare USA.
Hverdagsritualer og sosiale rom
I starten går Bad Bunny gjennom flere scener. Domino-bordet viste et kjent møtested fra Puerto Rico og Karibia. Spillet foregår ofte i åpne rom og samler folk på tvers av alder og bakgrunn. Rundt bordet deles nyheter og historier.
Barbershopen og neglsalongen videreførte dette. Her møtes arbeid og sosialt liv. Slike steder har lenge vært viktige for økonomisk selvstendighet i migrantmiljøer, og fungerer som rom der identitet formes gjennom samtale og kroppslig praksis.
Gatebodene, taco-standen og gull-selgerne, viste hverdagsøkonomier. Bad Bunny «kjøper» en ring og undersøker den skeptisk foran kamera. Mat og gull representerer grunnleggende verdier. Samtidig viser scenen økonomier der tillit må vurderes hele tiden, og der kjøper og selger ikke alltid møtes på like vilkår. Gatebodene gir inntekt og overlevelse, men peker også på en økonomi som ofte eksisterer fordi andre alternativer mangler.
I tillegg brukte han blant annet kraftlinjer og stolper som visuell rekvisitt som et metaforisk uttrykk for utfordringer i Puerto Rico, særlig knyttet til strømbrudd og dårlig infrastruktur, som er et tema i sangen «El Apagón» (som betyr «strømbruddet»).
Landskap, arbeid og kropp
Det høye gresset som fylte banen var ikke planter, men mennesker i kostymer. Rundt 380 statister skapte et levende landskap. Løsningen var praktisk, men betydningen tydelig: Landskapet fikk kropp og bevegelse. Arbeid ble synlig i form.
I karibisk historie er natur tett knyttet til arbeid. Jord, planter og landskap har vært steder for fysisk slit og økonomisk utnyttelse, ikke bare vakre baktepper. Når mennesker gestalter gresset på Super Bowl-scenen, vises denne forbindelsen på nytt. Landskap framstår som noe som skapes og vedlikeholdes av mennesker.
De tradisjonelle stråhattene la pava forsterket dette. De er enkle arbeidsplagg brukt i varme klima for å beskytte mot solen. I showet pekte de på arbeid og klasse, og satte arbeidskroppen i sentrum av scenebildet.
Plaststolen som globalt objekt
Plaststolen gikk igjen i hele scenebildet. Den er et globalt hverdagsobjekt, brukt i bryllup og sammenkomster, særlig i det globale Sør. Rimelig, lett å flytte og tilgjengelig for mange.
Det samme motivet finnes på Bad Bunnys albumcover: to plaststoler foran banantrær. På én av stolene sitter Ricky Martin, en av de største latinamerikanske popstjernene, som måtte synge på engelsk for å slå gjennom internasjonalt. Bad Bunny har valgt en annen vei og holdt fast ved spansk. Når plaststolen dukker opp både på albumcoveret og på Super Bowl-scenen, peker den på et generasjonsskifte i latinamerikansk popkultur, der yngre artister ikke lenger tilpasser seg vestlige språkkrav.
Plaststolen viser også til materielle og sosiale forhold. Den markerer midlertidige rom, improviserte møteplasser og fellesskap som ikke er bygget rundt faste strukturer eller store ressurser. Når plaststolen får plass på verdens største scene, løftes et hverdagsobjekt fram som symbol på hvem som får ta plass.
Les også: Monobloc: verdens mest brukte stol
Ritual, arv og kontinuitet
Midt i showet ble det gjennomført en ekte bryllupsseremoni. Samtidig sov et barn på plaststoler under feiringen. Dette er kjente situasjoner fra lange familiesammenkomster i mange latinamerikanske og karibiske miljøer, der ritualer og hverdagsliv foregår side om side, og der flere generasjoner alltid er til stede.
Senere flyttes blikket til stua. En familie sitter samlet foran TV-en idet Bad Bunny mottar Grammy for årets album. Når han rekker statuetten videre til et barn, av noen tolket som den fem år gamle gutten som ble pågrepet av ICE, av andre som Bad Bunny selv i barndom, forvandles prisen til et symbol på arv og fremtid.
At kjendiser som Pedro Pascal og Cardi B var på scenen uten å opptre, forsterket helheten. De var til stede som del av nabolaget, ikke som gjesteartister. De tok plass i det samme rommet som domino-spillerne, barberene og brudeparet.
Lady Gaga bar et kostyme med tydelige referanser til puertoriansk kultur. Blomsterbrosjen på kjolen var fra Puerto Ricos nasjonale blomst, og et kjent element i mange latinamerikanske miljøer.
Hvorfor er dette viktig nå?
Dette skjer i en tid der latinamerikanske miljøer i USA møter økt mistenkeliggjøring, samtidig som Puerto Rico fortsatt preges av konsekvensene etter orkan Maria og langvarige økonomiske kriser. I valgkampen i 2024 ble innvandring fra Latin-Amerika omtalt som en trussel, og Puerto Rico ble offentlig snakket ned. Samtidig har debatten rundt immigrasjon og ICE merkbart blitt hardere.
Avslutningen samlet flagg fra hele Amerika – Nord-Amerika, Sør-Amerika og Karibia, inkludert Canada, USA og Puerto Rico. Samtidig ramset Bad Bunny opp landene høyt. Så bar han en fotball med teksten together we are america. Amerika ble vist som et helt kontinent, ikke bare én nasjon. På skjermen stod setningen the only thing more powerful than hate is love.
Noen uker før Super Bowl tok Bad Bunny dette opp fra Grammy-scenen. Da han vant prisen for årets album, sa han: «We’re not animals. We are humans.» – en tydelig kritikk av ICE.
Halftime-showet videreførte det samme budskapet. Likevel reagerte mange negativt på at han sang nesten utelukkende på spansk. Donald Trump kalte showet «det verste noensinne».
Bad Bunny har lenge holdt fast ved spansk som hovedspråk uten å tilpasse seg et engelskspråklig marked, og likevel nådd et globalt publikum. Det samme gjaldt showet. I et intervju med Apple Music svarte han dem som mente publikum måtte kunne spansk for å henge med:
— It’s going to be easy. People only have to worry about dancing. They don’t even have to learn Spanish. Better they learn to dance. There is no better dance than the one that comes from the heart.
Språket var ikke poenget, men kroppen. Nabolaget tok endelig plass.
Les også: Bad Bunny og skiftet i global pop
pomm 
Legg igjen en kommentar