Fargen vi alle trodde vi kjente, har en historie full av overraskelser.
Rosa forbindes ofte med jenter, romantikk og barnerom. Med sminke, prinsesser og Valentinskort.
Men slik har det ikke alltid vært.
I lange perioder av historien var rosa en farge for gutter. En kraftfull farge, nært knyttet til rødt, krig og maskulinitet.
Da rosa tilhørte makten
På 1700-tallet var rosa ikke søtt. Det var statusfargen fremfor noen.
Ved det franske hoffet til Ludvig XV ble rosatonene båret av de mektigste, og ingen bar dem med mer stil enn Madame de Pompadour. Som kongens elskerinne og en av Europas mest innflytelsesrike stilikoner, preget hun alt fra tapeter til tekopper med sin forkjærlighet for varme rosanyanser. Den eksklusive porselensfabrikken Sèvres utviklet til og med en egen farge oppkalt etter henne: rose Pompadour.
En farge for krigere
Så sent som på begynnelsen av 1900-tallet ble rosa anbefalt til gutter.
Logikken var enkel og egentlig ganske fornuftig sett fra datidens perspektiv. Rosa ble ansett som en lysere variant av rødt, krigens og styrkens farge. Blått derimot var jentenes farge, knyttet til jomfru Maria og mildhet.
I 1918 skrev det amerikanske fagbladet Earnshaw’s Infants’ Department rett ut:
— Rosa passer bedre for gutten.
Det var ikke før etter andre verdenskrig at alt snudde. Da vokste det frem et amerikansk forbrukersamfunn med stort behov for å selge klær, leker og husholdningsprodukter. Industrien fant raskt ut at det lønte seg å dele markedet i to. Rosa til jenter, blått til gutter. En kode som i realiteten er markedsføring.
Den farligste trekanten
Rosa har også en mørkere og viktigere historie.
Under Holocaust tvang nazistene homofile menn i konsentrasjonsleirer til å bære en rosa trekant på uniformen. Merket var ment å stigmatisere og nedverdige. Men på 1970- og 1980-tallet tok aktivister symbolet tilbake. Den inverterte rosa trekanten ble et tegn på motstand og stolthet, spredt av organisasjoner som ACT UP under AIDS-krisen med det ikoniske slagordet Silence = Death.
En farge brukt til å skade, ble gjort om til et symbol for overlevelse og fellesskap.
Når en farge går viral
I dag lever rosa mange liv samtidig.
Allerede på begynnelsen av 2000-tallet begynte fargen å snike seg inn i hiphop. Rappere brukte den bevisst i en kultur som ellers dyrket maskulin styrke, nettopp fordi rosa ble ansett som «for myk». Å ta den på seg ble ikke et tegn på svakhet, men på selvtillit.
Les også: Hårrullen gjennom tidene
«Millennial pink» var tonen som preget alt fra Glossier-emballasje til kafe-interiør midt på 2010-tallet. Fargen var støvet, avsølt, nesten beige.
Rosa fortsatte å spre seg. Harry Styles tok den til stadioner – i fjærboa, i rosa dress, foran millioner. Barbie-filmen fra 2023 brukte fargen så intenst og ironisk at den nesten revurderte sin egen eksistens og utløste en global samtale om femininitet, frihet og forbruk. På TikTok og Instagram flommer estetikker som «Barbiecore» og «coquette» over i rosa.
Et speil, ikke en farge
Designeren Virgil Abloh satte ord på det i et intervju med Damn Magazine:
— Når det gjelder fargen rosa, tar den deg tilbake til barndommen, da hjernen din ble programmert til at rosa er feminint og blått maskulint. Der ligger roten til min kunstneriske praksis – å rydde opp i forutinntatte forestillinger basert på antatte sannheter, som man etter hvert innser ikke er forankret i noe faktisk, bare i konsensus.
Rosa har vært aristokratisk, maskulin, kommersiell, politisk. Betydningen har alltid tilhørt den som brukte den, og slik er det fortsatt.
Les også: Marty Supreme og den oransje jakken
Kilder: Jo B. Paoletti, Pink and Blue (2012) · Smithsonian Magazine · artsy.com · Art & Object
Oppdag mer fra Pomm Magazine
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
