Noen fotballdrakter ble aldri værende på banen. De henger i klesskap hos folk som ikke kan navnet på en eneste spiller. Dette er historien om ni av dem.
Fotballdrakten er et merkelig plagg.
Den er laget for banen, men mange drakter blir ikke værende der. De lever videre på bruktmarkedet, i klesskap, på konserter, i musikkvideoer og på folk som kanskje ikke ser fotball i det hele tatt.
Noen drakter blir populære fordi laget vant. Andre fordi de rett og slett ser bra ut.
Classic Football Shirts, en av de største aktørene på vintage og retrodrakter, oppgir over 100.000 produkter fra 1970-tallet til i dag. Enkelte drakter har også blitt solgt for millioner på auksjon.
Det sier noe om hvor langt fotballdrakten har reist.
Her er ni ikoniske fotballdrakter.
Brasil 1970
Den gule trøya begynte med et nederlag.
Etter VM-tapet på hjemmebane i 1950 ville Brasil bort fra den hvite drakten. En avis lyste ut en konkurranse om et nytt uttrykk, og vinneren ble en ung tegner fra grensetraktene mot Uruguay.
Tjue år senere løp Pelé ut i den samme fargen under VM i Mexico. Det første verdensmesterskapet som ble sendt i farger. Gult mot grønt gress, på nye TV-skjermer over hele verden.
Danmark 1986
Hummel kom med en drakt delt rett ned midten. Den ene siden rød, den andre hvit med tynne striper. Det danske landslaget ble kalt «Danish Dynamite», og i Mexico-VM spilte de i en drakt som faktisk så eksplosiv ut. Et lite dansk merke hadde plutselig laget en av fotballens mest gjenkjennelige drakter.
Nederland 1988
Den oransje Adidas-drakten fra 1988 ble ikonisk da Marco van Basten Volley scoret i EM-finalen. Det var et mål fra en vinkel som nesten ikke finnes. Noen plagg trenger bare ett sekund for å bli udødelige.
Tyskland 1990
Et bånd i svart, rødt og gult bretter seg over brystet. Drakten ble tegnet av Adidas-designeren Ina Franzmann, og Tyskland vant VM i den.
Men det er ikke bare seieren som gjør at den varer.
Mønsteret har blitt en slags grunnform. Noe Adidas vender tilbake til, igjen og igjen. En visuell kode for tysk fotball, men også for en tid der sportsklær begynte å forstå hvor sterke de kunne være som symboler.
Arsenal borte 1991
«Bruised banana».
Bare kallenavnet er nok. Gul bunn. Sorte sikksakkmønstre. En drakt som så ut som en banan noen hadde glemt nederst i en bag.
Supporterne hatet den da den kom. Så gikk årene. Da Adidas ga den ut på nytt, solgte den ut nesten umiddelbart.
Jorge Campos, Mexico på 90-tallet
Jorge Campos var keeper, men også sin egen designer.
Han sto i mål i neonrosa, turkis, sitrongult og aztekermønstre. Alt på én gang. Draktene hans så ut som solnedgang, strandbutikk, tegneserie og rave på samme tid.
Han mente fargene kunne distrahere motstanderne. Kanskje stemte det. Kanskje ikke. Men det spiller nesten ingen rolle.
Campos gjorde keeperdrakten til personlighet. Han er den eneste på denne listen som ikke bare bar en ikonisk drakt, men ble en.
Kroatia 1996
Da Kroatia kom inn i internasjonal fotball som selvstendig nasjon, trengte laget et uttrykk som kunne leses på avstand.
Svaret var sjakkmønsteret fra riksvåpenet.
Rødt og hvitt, lagt utover hele trøya. En drakt som ropte identitet. Du trenger bare å se den i et halvt sekund for å vite hvem som spiller.
Nigeria 2018
Tre millioner forhåndsbestillinger. Kø utenfor Nike-butikken i London. Grønne sikksakkmønstre, hvitt, svart og en energi som lå nærmere streetwear enn klassisk landslagsdrakt.
Nigeria-drakten fra 2018 var nesten utsolgt før VM hadde begynt.
Det var kanskje starten på noe; at fotballdrakten ble gatemote for første gang.
Peru
Hvit trøye. Rødt diagonalt bånd over brystet. Perus drakt er nesten uendret siden 1930-tallet.
Den trengte ikke flere mønstre, flere farger eller en ny idé hvert tiår. Få land har klart å bevare sin autentiske fotballdrakt som Peru.
Oppdag mer fra Pomm Magazine
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
