Livet mellom to hjem er der minnene lukter av to ulike kjøkken, og hjertet banker i to retninger samtidig. Du er aldri helt der, aldri helt her, men alltid mer enn begge. Og midt i alt det hele lærer du deg å bære to verdener i samme brystkasse.
Denne uken legger Pomm seks malerier på bordet; seks scener hentet fra Edvard Munchs univers og gitt nye lag, nye symboler og nye historier.
جذور: røtter
Kvinnen plukker blomster i en hage, men alt endrer seg når hun bærer et slør.
Plutselig ser man en kvinne som dyrker sin kultur midt i en «norsk» hverdag.
Hun steller både blomstene og røttene sine på samme tid. To tradisjoner vokser i samme jord.
غربة: fremmedgjøring
Munchs «Skrik» er et bilde av en skikkelse med angst og uro, med en soloppgang i horisonten.
I denne versjonen faller regnet i solnedgangen, og øynene er byttet ut med «det onde øyet»-symbolet. Disse blå symbolene skal beskytte deg mot ondskap og ulykke, ifølge mange kulturer i Midtøsten. Slik kan det føles å være ny i Norge. Det er sol i horisonten, men veien dit føles tungere.
منزل: hjem
Mannen med det grønne ansiktet står foran et hus.
Men i denne versjonen vokser et granatepletre i hagen, et tre som i realiteten ikke kan overleve i norsk klima.
Likevel står det der, som et håp om smaken av ferske granatepler slik man kjenner dem fra hjemlandet.
Et hjem prøver å passe inn i to verdener, selv når det ikke lar seg gjøre helt.
أمل: håp
En rekke figurer i kurdiske nasjonaldrakter danser foran en sterk sol. En sol som speiler symbolet i det kurdiske flagget.
Dansen er et løfte om glede, fellesskap og fremtidstro, uansett hvor man befinner seg i verden.
Fjellene og solen i motivet leder tankene til Kurdistan, men håpet er universelt.
بهجة: glede
Munchs dansende par er egentlig ikke lykkelige; ansiktene bærer en tung melankoli.
Her forsterkes dette med et orientalsk teppe som svever gjennom motivet og en sol som så vidt bryter horisonten.
Glede vises som en bevegelse i livet. Livets dans.
En dans med livet, også når det er tungt.
اغتراب: fremmedfølelse
En kvinne sitter stille i et rom, kledd som en hvilken som helst norsk kvinne.
Alt ser integrert ut helt til man legger merke til kofferten, frimerket som er klart til neste brev, og glasset med chai i hånden.
Et liv i Norge, med et blikk som også hører hjemme et annet sted.
Oppdag mer fra Pomm Magazine
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
