·

Vi går halvparten så ofte på kino som før

KINOKULTUR: Nordmenn går sjeldnere på kino enn før. Strømmetjenester og høye billettpriser har endret måten vi ser film på. Foto: ukjent

KINOKULTUR: Nordmenn går sjeldnere på kino enn før. Strømmetjenester og høye billettpriser har endret måten vi ser film på. Foto: ukjent

Del

Nordmenn går stadig sjeldnere på kino, viser nye tall fra SSB. Strømmetjenestene har gjort det enklere å se film hjemme, men kan de egentlig erstatte opplevelsen av å sitte i en mørk kinosal?

Kino har vært en viktig del av livet mitt, både som barn, tenåring og voksen. Jeg husker fortsatt første gang jeg dro på kino med onkelen min og brødrene mine for å se Snøhvit (1992). Senere så jeg Løvenes konge (1994) med foreldrene mine og Pocahontas (1995) med hele familien, inkludert bestefar, som snorket under filmen.

Løvenes konge så vi faktisk flere ganger. På den tiden var det ikke så mange barnefilmer å velge mellom. Jeg husker også Eldorado kino midt i Oslo sentrum, som i dag er blitt en bokhandel.

Jeg elsket kino så mye at jeg søkte jobb på Colosseum da jeg var i begynnelsen av 20-årene. Å være omgitt av popkultur, se kjente skuespillere på festpremierer og kjenne lukten av nypoppet popcorn var en opplevelse i seg selv.

Jeg husker spesielt kundene som spurte: «Må jeg sitte sånn hvis jeg sitter helt foran?», mens de bøyde nakken dramatisk bakover. Og selvfølgelig all ryddingen etter filmene.

Fortsatt går mannen min og jeg på kino. Senest så vi Drapet på Benjamin Hermansen og Street Fighter. To helt forskjellige filmer. Den ene brakte tilbake vonde minner fra Holmlia, mens den andre vekket gode minner fra barndommen og spillet vi vokste opp med.

Eldorado kino - mennesker som står utenfor døra.
Arkivbilde av Eldorado Kino fra ca. 1985. Foto: Hart, Kim / Oslo Museum

Har vi sluttet å gå på kino?

Dessverre har Netflix, Disney+ og andre strømmetjenester endret filmvanene våre. Nå kan vi se nesten hva vi vil hjemmefra.

I 1991 gikk nordmenn i gjennomsnitt på kino 4,3 ganger i året. I 2025 var tallet redusert til 1,9 besøk, ifølge en ny analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det synes jeg er trist. For er det virkelig det samme å se en Disney-film hjemme i sofaen som å oppleve den på et stort kinolerret?

Samtidig forstår jeg at mange velger å bli hjemme. I 2025 kostet en kinobillett i gjennomsnitt 142,70 kroner, ifølge Film & Kinos årbok. For en familie på fire blir det nesten 600 kroner, før popcorn og drikke.

Selv om billettprisene har steget omtrent i takt med den generelle prisveksten, kan kino fortsatt oppleves som dyrt. Da er det kanskje enklere å se en film på en strømmetjeneste man allerede betaler for.

Eldorado Kino ca 1965. Foto: Ørnelund, Leif Krohn / Oslo Museum

Kinoen vil bli et minne

Og nå kommer også KI-genererte filmer. Jeg har sett flere slike på TikTok, der man må laste ned en app for å se resten. Kvaliteten er foreløpig ganske ræva, men hvor lenge varer det?

Jeg lurer på hvordan filmbransjen skal overleve dersom stadig færre går på kino. Det handler tross alt ikke bare om skuespillerne vi ser på lerretet, men også om alle som jobber bak kameraet. Og ikke minst om opplevelsen av å se film sammen.

Nordisk Film Kino har lenge forsøkt å lokke flere tilbake til kinosalene. Ett av tiltakene er Den store kinodagen 7. november, med billetter til halv pris. Likevel har kinobesøket falt kraftig.

Må vi bare akseptere at kinoen en dag blir som oldtidens Colosseum? Et sted folk samlet seg for å bli underholdt, men som tiden til slutt løp fra?

Det er godt mulig vi har mistet tålmodigheten. Nye generasjoner (og vi) er vant til korte videoer, raske klipp og underholdning som bare er et sveip unna. Da kan tre timer i en mørk kinosal føles som en evighet.

Men det er nettopp det vi trenger. Tre timer uten å scrolle, spole eller gjøre noe annet enn å se en film.

Vi burde gå litt oftere på kino. Mens vi fortsatt har en å gå til.


Oppdag mer fra Pomm Magazine

Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.

pomm i feeden

følg pomm på tiktok

nyhetsbrev

Nyhetsbrevet.
Rett i innboksen.

e-postadresse

Et brev fra redaksjonen med utvalgte saker, ikke en varsling for hver publisering. Meld deg av når som helst.

Oppdag mer fra Pomm Magazine

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese