New Yorks metrocard er historie

Etter mer enn tretti år i lommer, vesker og kortholdere fases plastkortet ut til fordel for kontaktløs betaling. Overgangen markerer slutten på et av byens mest brukte hverdagsobjekter.

Før Metro-kortet ble innført tidlig på 1990-tallet, brukte New York metallbrikker som ble sluppet ned i sperrene. Systemet var lite fleksibelt.

Da Metropolitan Transportation Authority endelig lanserte Metro-kortet, gjorde magnetstripen det mulig å justere priser raskt, innføre tidsbaserte kort og samle data om trafikk og bruk. For første gang ble byens bevegelser systematisk registrert.

Det er allerede laget merch av kortet, og du kan besøke FAREwell MetroCard exhibit på New York Transit museum.

MetroCarden skulle dras i riktig tempo gjennom leseren. For sakte eller for raskt ga rødt lys. Det skapte køer, frustrasjon, og etterhvert rutine. Det gule plastkortet ble brukt i alle bydeler, uavhengig av inntekt og bakgrunn.

Bruk, slitasje og økonomi

Over tid ble MetroCarden mer enn et betalingsmiddel. Kort ble bøyd for å fungere igjen, delt mellom familiemedlemmer og videresolgt ulovlig utenfor stasjoner. Slitasje på magnetstripene var et vedvarende problem og kostet transportsystemet store summer i vedlikehold.

Ifølge MTA var nettopp slitasje, i kombinasjon med økte driftskostnader, en viktig årsak til at kortet måtte erstattes.

Overgangen til kontaktløs betaling

Erstatningen ble OMNY (One Metro New York), et system basert på kontaktløs betaling via bankkort, mobil eller smartklokke. OMNY ble gradvis rullet ut fra slutten av 2010-tallet og har nå overtatt som hovedløsning.

Systemet krever mindre vedlikehold, og passeringen går raskere. Et «tæpp» går raskere enn å dra et kort i rushtiden. Samtidig gjør den digitale løsningen det enklere å endre priser og innføre nye betalingsordninger.