Sicilias populære by er rik på historie og opplevelser.
Det er noe med Palermo som ikke stemmer med postkort-Italia. Du lander på Sicilia, men du hører arabiske ord i dialekten. Du ser kupler som ikke ligner Roma. Du lukter spisskummen, sitron, stekt aubergine, og om sommeren, etter solnedgang, jasmin. Sicilianere kaller appelsinblomstduften zagara og bruker den i parfyme. Palermo lukter ikke som noen annen by i Europa.
Før Italia ble Italia
Sicilia var under arabisk styre i over 200 år. Fra 831 bygget arabiske ingeniører avanserte vannsystemer og innførte sitrusdyrking, sukker, ris og mandler. De organiserte byen i souk-lignende markeder, slik de fortsatt er i Ballarò, Palermos eldste og største utendørs marked.
Da normannerne tok over i 1072, rev de ikke ned det som fantes. Normannerne var etterkommere av vikinger som hadde slått seg ned i Normandie, og da de ankom Sicilia var de mer franske enn skandinaviske. De var funksjonelle, og interessert i å bygge videre på det som allerede fungerte. Resultatet er det vi kaller arabisk-normannisk stil: kirker med islamsk ornamentikk, mosaikker med bysantisk teologi, kupler som peker sørover.
I 2015 fikk ni av disse byggverkene UNESCO-verdensarvstatus. Det er sjelden ett bygg fortjener den betegnelsen. Her er det ni.
Dette må du gjøre i Palermo
- Stå under de røde kuplene i San Cataldo
- Gå deg vill i Ballarò-markedet
- Se mosaikkene i Capella Paletina
- Besøke La Zisa — et islamsk palass i Italia
- Besøke Santa Maria dell’Ammiraglio (La Martorana), der byzantinske mosaikker skinner som gull i halvmørket
- Ta en tur innom Teatro Massimo — Italias største operahus, og kuliss
De røde kuplene
San Cataldo er en av Palermos mest fotograferte kirker. De røde kuplene er blitt et symbol på byens arabisk-normanniske arv. Men her er twisten: fargen er ikke original. Da arkitekt Giuseppe Patricolo restaurerte kirken på 1800-tallet, fant han spor av pigment og valgte rødt. Det kan hende han gjettet riktig. Det kan hende han ikke gjorde det. Kuplene er likevel verdt å stå under.
Mat med arabisk innflytelse
Arancini? Risen kom med araberne. Cassata? Sukker og mandler kom sørfra. Panelle, friterte kikertpannekaker, er gatemat med røtter i Nord-Afrika. Og couscous, som mange forbinder med Marokko, er fortsatt hverdagsmat i det vestlige Sicilia.
Palermo er et spiselig arkiv.
Stedene du må spise
- Al Quds (palestisk mat)
- Ristorante Zeytuna (middelhavs/arabisk)
- Ballarò (beste stedet for gatemat)
En by med mafia-rykte
I flere tiår ble Palermo redusert til én fortelling: mafia, vold, korrupsjon. Navn som Salvatore Riina, Bernardo Provenzano og Giovanni Brusca preget overskriftene verden over, og attentatene mot dommerne Falcone og Borsellino i 1992 ble selve symbolet på en by i krise. Det var dette miljøet Mario Puzo hentet inspirasjon fra da han skrev «Gudfaren» i 1969, og ikke tilfeldig at familienavnet Corleone er hentet fra en liten by i innlandet på Sicilia. Den fortellingen er ikke borte, men den er heller ikke hele bildet lenger.
Gamle palasser er restaurert, kunstnere har flyttet inn, og markedene har blitt møteplasser igjen. Sicilia er i dag et av de mest populære reisemålene for skandinaver. Palermo-flyplassen håndterte 8,9 millioner passasjerer i 2024, en økning på ti prosent fra året før.
Palermo er også i dag en av Italias mest mangfoldige byer, med store fellesskap fra Tunisia, Bangladesh og Vest-Afrika. Det arabiske i dialekten møter ny arabisk på gatene.
Les også: En spontan reise til London
Oppdag mer fra Pomm Magazine
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
