For mange arabisktalende er Fairuz fortsatt lyden av morgen, enten den høres fra en kafé i Bagdad eller fra en leilighet på Holmlia. Slik har det vært i over syv tiår.
Hun ble født som Nouhad Haddad i Beirut i 1934, inn i en kristen arbeiderklassefamilie. Som tenåring begynte hun å synge i koret på den statlige radiostasjonen. Det var der komponisten Halim el-Roumi hørte henne og ga henne et nytt navn. Fairuz. Det arabiske ordet for turkis.
Snart etter møtte hun brødrene Assi og Mansour Rahbani, som også jobbet på stasjonen. Assi ble komponisten hennes og etter hvert mannen hennes. Sammen skapte de tre noe nytt: vestlige, russiske og latinamerikanske elementer blandet med klassisk arabisk musikk. I løpet av karrieren har Fairuz spilt inn nærmere 1500 sanger og solgt over 150 millioner plater verden over.
Et Libanon som kanskje aldri fantes
Mye av det Fairuz sang om var Libanon sett gjennom en romantisk linse. Grønne åser, fredelige landsbyer, kjærlighet og lengsel. Et land som kanskje aldri helt eksisterte.
Det virkelige Libanon var noe annet.
I 1976, midt under borgerkrigen som varte til 1990, ga hun ut «Bahebak Ya Lebnan», som betyr «Jeg elsker deg, Libanon». Den har vendt tilbake i hver nye krise: under protestene i 2019, etter havneeksplosjonen i 2020. Og nå igjen, mens landet rammes av nye angrep fra Israel.
Fairuz sang om det mange libanesere drømte om, og fremdeles drømmer om. Sangen fyller 50 år og oppleves fortsatt brennende aktuell.
Da borgerkrigen brøt ut, flyktet mange artister fra landet, men Fairuz ble værende. Hun nektet å ta side i konflikten og nektet å opptre mens krigen pågikk, redd for å bli brukt politisk av én av partene.
Da hun endelig sto på scenen igjen i 1994, valgte hun Martyrplassen i sentrum av Beirut. Plassen lå på grensen mellom øst og vest, og ble sett på som nøytral.
Fairuz i vestlig musikk
Da Macron besøkte Libanon etter eksplosjonen i 2020, var det ikke statsministeren han oppsøkte først, men Fairuz. Han tildelte henne Æreslegionen, Frankrikes høyeste utmerkelse.
Fairuz lever stille i dag, langt fra rampelyset, men sangene hennes når fortsatt millioner. Stemmen hennes lever videre som et ekko av hjem og tilhørighet, både i Karpes «Baraf/Fairuz» og i Ye-låten «All the Love», som sampler «Fayek Alaya».
Oppdag mer fra Pomm Magazine
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
