Fra gaten hører du det med én gang: vannet som fosser forbi Kroloftet i Gamlebyen. Lyden er der når Kaja kommer om morgenen, sentrerer leiren og setter seg ned i lille kroken sin ved vinduet. Men roen hun søker, finner hun ikke i fossen. Den finner hun i leiren.
— Som regel er det helt fantastisk og en beroligende følelse. At jeg kommer på verkstedet, endelig får tatt i leiren, og da roer det seg ned og jeg får fokusert ordentlig og glemmer litt omverdenen, sier hun til Pomm mens hun sitter i stolen og er klar for å dreie.
Tilbake til noe kjent
Veien til atelieret i Oslo gikk via Danmark, der Kaja studerte keramikk under pandemien. Da hun kom tilbake til Norge, tok hun årsstudium i leire på Notodden, der hun lærte mer om materialer og glasur. Senere hadde hun praksis på Norsk Folkemuseum i Oslo, hos en pottemaker som arbeider med eldre teknikker og norske folkemotiver.
— Jeg er veldig glad i den norske, tradisjonelle keramikken og i dekoren. Det er en veldig spennende måte å jobbe på, sier hun.
Senere jobbet hun også ved Potteriet Røros, der hun lærte mer om formene og håndverket i den norske keramikktradisjonen.
Men i dag er uttrykket hennes et annet.
— Da lærte jeg masse om tradisjonen i Norge og formene. Nå jobber jeg med mine egne ting og egne farger i et mer moderne uttrykk, men jeg bruker gamle teknikker og tar med meg noe av bakgrunnen min inn i det jeg lager.
På hyllen bak henne står koppene tett i tett, i pastellfarger og med motiver som går igjen: fugler, ski og snowboard, striper og polkadotter. Hun liker best å lage bruksting, som skåler og kopper.
— Det er gøy når jeg jobber for meg selv, utforsker mer av min vei og bare leker meg med mine egne design, sier hun.
Druer ingen hadde sett
Kaja jobber med hvit steingods, men det har ikke alltid vært slik. I den tradisjonelle keramikken jobbet hun med blåleire. Og terrakotta.
—Den har en veldig fin brun-rød farge. Mange kjenner den kanskje igjen fra gamle bakeboller som har gått i arv.
Hun forteller at de gamle bollene ofte har mønster av akantusplanten. Den hadde de norske pottemakerne aldri sett før, så de formet den slik de trodde den så ut. Det samme gjaldt druemotivet.
— Det hadde de heller ikke aldri sett, så det ligner jo ikke veldig på druer, men de lagde bare det basert på muntlig beskrivelse.
Hun skjærer gjennom en ny klump leire med et lite verktøy hun har laget selv av fiskesnøre og kronestykker. Også denne skal bli en kopp, og ligne på de små øredobbene som dingler fra ørene.
Artikkelen fortsetter under bildet
De skjeve koppene
Hele prosessen går over flere dager. Leiren skal dreies, tørkes, dekoreres, glaseres og brennes. Underveis kan mye gå galt. Men Kaja tar det med ro.
—Hvis det skulle gå noe galt, så resirkulerer jeg bare leiren og lager noe annet. Jeg har jo hatt noen ting i ovnen som har sprukket opp eller fargen har falt av, men da må man bare gå videre og lage på nytt. Sånn er det.
Blant hennes personlige favoritter er de aller første koppene hun dreide. De falt sammen underveis. Mange ville kastet dem og begynt på nytt. Hun valgte å brenne dem likevel.
— De synes jeg er utrolig søte, fordi de faller litt sammen, er litt skjeve og ikke helt perfekte.
Keramikken hennes selges på Krobutikken på Kroloftet, og hun reiser også rundt på ulike markeder.
— Det er ikke noe å leve av helt ennå. Jeg har jo en kaféjobb ved siden av, men etter hvert så håper jeg at det kan være noe å leve av.
Se video:
Oppdag mer fra Pomm Magazine
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
