Peggy Guggenheim er blitt karikert som hun med de store solbrillene, som rik arving med fancy smak. Men det hun skapte var resultatet av tiår med bevisste valg.

Da nazistene marsjerte inn i Paris i juni 1940, hadde mange rike amerikanere allerede forlatt byen. Peggy Guggenheim ble igjen litt lenger.

Hun kjøpte kunst som fortsatt ble sett på som vanskelig, rar og moderne: Picasso, Braque, Dalí, Brâncuși, Kandinsky. I dag er kunstsamlingen en av de største i Italia.

Ville ikke være pynt

Marguerite «Peggy» Guggenheim ble født i New York i 1898. Guggenheim-navnet var knyttet til gruvedrift, industri og store penger. Faren døde i Titanic-forliset i 1912 da hun var fjorten. Han etterlot henne en stødig arv, men ikke på nivå med onklene Solomon og Meyer Guggenheim.

Det gjorde henne rik nok til å handle, og fri nok til å ta risiko.

I 1920 reiste hun til Paris og fant miljøet sitt i bohemverdenen rundt Montparnasse. Her ble hun kjent med kunstnere og forfattere som Marcel Duchamp, Man Ray og Samuel Beckett. Hun lærte kunsten ved å leve tett på menneskene som laget den; ved bordene deres, i studioene, av og til i kjærlighetslivet. Det var her blikket hennes ble formet.

Satset på det vanskelige

I 1938 åpnet hun galleriet Guggenheim Jeune i London. Det gikk sjelden i overskudd, men det var heller ikke meningen. Peggy stilte ut kunst som mange ennå lo av. Men hun hadde planer om et fullt museum for moderne kunst i London.

Så kom krigen, og planene kollapset. Peggy gjorde det motsatte av alle andre: hun begynte å kjøpe mer.

Samlingen ble etter hvert fraktet ut av Europa i kofferter og esker, flere verk sendt som «husholdningsgjenstander». Uten henne kunne disse verkene ha blitt spredt, glemt eller ødelagt.

I dedicated myself to my collection. A collection means hard work. It was what I wanted to do and I made it my life’s work. I am not an art collector. I am a museum.

Peggy Guggenheim

New York og den store satsningen

I 1942 åpnet hun Art of This Century i New York. Dette ble raskt ett av byens viktigste steder for kunst. Galleriet ble et møtepunkt mellom europeisk surrealisme og spirende amerikansk abstrakt ekspresjonisme. Rommene var nesten fysiske opplevelser. Peggy skjønte tidlig at måten kunst vises på, påvirker hvordan folk forstår den.

Det mest kjente navnet hun løftet frem var Jackson Pollock. Han var ukjent, ustabil og vanskelig å plassere. Mange rundt Peggy var skeptiske. Hun betalte ham 150 dollar i måneden slik at han kunne jobbe som kunstner, og ga ham separatutstilling i 1943. Det var et avgjørende øyeblikk. Pollock ble senere symbolet på etterkrigstidens amerikanske kunst.

Peggy var en av de første som tok ham på alvor.

Museum i Venezia

I 1949 forlot hun New York og kjøpte Palazzo Venier dei Leoni langs den ikoniske kanalen; en lav, uferdig bygning lokalbefolkningen kalte il palazzo nonfinito. Her tilbrakte hun resten av livet.

Da hun døde i 1979, testamenterte hun alt til Solomon R. Guggenheim Foundation. Peggy Guggenheim Collection åpnet som museum i 1980 og er i dag ett av de mest besøkte museene i Italia.

Du kan besøke hjemmet hennes og se det hun hadde samlet gjennom et halvt liv med risiko, smak og taktikk. Alt henger der fremdeles.

Modernismen ble også til av menneskene som valgte å finansiere den da den var ukomfortabel. Peggy Guggenheim var en av de viktigste av dem. Hun kjøpte det ingen andre ville ha, stilte ut det som var for tidlig, og trodde på kunstnere ingen andre trodde på.