Det måtte en prest, en krig og en Amerika-reise til før poteten ble Norges viktigste matvare. Nå viser nye tall at lagrene er større enn på flere år.

Det er mye potet i Norge akkurat nå. Landbruksdirektoratets siste lagertelling viser at det per 15. april ligger om lag 46.600 tonn norske poteter på lager, som er syv prosent mer enn på samme tid i fjor.

Men veien hit har vært lang.

Prester måtte til

Poteten kom til Norge i 1750, men det tok tid før den ble akseptert. På 1700-tallet gikk en gruppe ivrige forkjempere under kallenavnet «potetprester». Det var prester som reiste rundt og talte varmt for den nye rotfrukten. En av dem var Spydeberg-presten Jacob Nicolay Wilse i Østfold. Årsaken var enkel: helsetilstanden i landet var dårlig, og poteten var næringsrik og lett å dyrke.

Likevel gikk det tregt. Det skulle ta rundt 50 år fra poteten kom til Norge til den var utbredt over hele landet. Fordommene var mange. Noen trodde den var giftig, andre at den kunne gi spedalskhet. Bøndene syntes den verken luktet eller smakte godt.

Det var nøden som til slutt overbeviste. Under nødsårene 1808–1809 og Napoleonskrigene (1807–1814) ble potetdyrking utbredt for alvor. I mangel av korn ble poteten en livsviktig erstatning, og den reddet livet til tusenvis av nordmenn som ellers ville sultet.

Under andre verdenskrig var poteten igjen en av landets viktigste matressurser. Barn ble hentet fra skolen for å hjelpe til med setting og plukking på gårdene.

Fra middagsbord til sofakos

Etter krigen ble poteten selve symbolet på norsk middag; kokt, stampet eller stekt, til fårikål, fisk og kjøttkaker. Men poteten skulle også ta en ny form.

På 1920-tallet reiste Thomas Stang fra Maarud Gaard til Amerika og oppdaget noe han aldri hadde sett hjemme: potetchips. Han tok med seg ideen hjem, og i 1936 startet familien produksjon. Siden chips var et ukjent begrep i Norge, fant de på et eget navn: Potetgull.

Det store gjennombruddet kom da NRK gjorde sitt inntog på 1960-tallet. TV-en ble det nye samlingspunktet i norske hjem, og plutselig trengte folk noe å knaske på foran skjermen. På bare seks år ble produksjonen tidoblet. Poteten hadde funnet sin nye form.

Fortsatt på bordet

I dag produserer Maarud over 250.000 poser om dagen. Nordmenn spiser i gjennomsnitt rundt 18 kilo potet fra butikken i året, og hele 33 kilo i form av potetprodukter som chips og pommes frites.

Årets lagerstatistikk viser også en markant vekst i småpoteter, med over 300 prosent økning fra i fjor. Norske bønder har satset bevisst for å møte en voksende etterspørsel. Mandelpotet er derimot en knappere vare denne sesongen.

Poteten har overlevd lavkarbo-bølger, trender og internasjonal konkurranse. Den er der fortsatt; i gryta, i frysedisken og i chipsposen. Og ifølge Landbruksdirektoratet er det mer enn nok til å holde det norske markedet forsynt frem til nye norske poteter er klare.

Les også: Bakt potet: En nostalgisk matrett fra 80-tallet