Parfymør: — Lukten av nyvasket gir en følelse av kontroll

Vi sier at noe «lukter rent», men rent har egentlig ingen bestemt lukt. Vi snakket med parfymør Stephan Ulvund Øien om hva som egentlig er lukten av rent.

Det finnes en lukt mange kjenner igjen før de rekker å tenke over den. Nyvasket sengetøy. Grønnsåpe i gangen. En håndsåpe som minner om frisk luft. Klær som har ligget i skapet og fortsatt bærer spor av vaskemiddel. Et bad som ikke bare ser rent ut, men lukter som om noen nettopp har vært der med klut, vann og orden.

Før rent ble en duft, var det først og fremst et spørsmål om synlig skitt. Sot, støv, jord, kroppslukt og flekker fortalte noe om arbeid, klasse og tilgang på vann, tekstiler og tid. Etter hvert som hygiene, sanitærforhold og vaskemidler ble en større del av det moderne hjemmet, endret også forventningene seg. Renhet ble noe hjemmet skulle vise, kroppen skulle bære, og tekstilene skulle lukte av.

Men hva er egentlig lukten av rent?

Renhet som duftkode

Stephan Ulvund Øien er parfymør og gründer i Kosmetikk Laboratoriet, og lager blant annet såper og parfymer for ulike merkevarer.

Han mener at det vi oppfatter som «rent» varierer mellom kulturer og aldersgrupper. Likevel finnes det noen dufter som stadig går igjen.

— Sitrus, grønne noter, aldehyder, hvit musk, såpeaktige blomster og lette ozoniske eller akvatiske noter, er typiske i vestlig kultur. Altså dufter som minner om luft, vann, nyvasket tøy, såpe eller et rom som nettopp er blitt vasket, sier han til Pomm.

Mange steder tenker man på klor som nyvasket og kjemisk rent, og slik er det fortsatt i flere kulturer. I andre kulturer kan jasmin, rose og søtere blomsterdufter forbindes med rent tøy.

— For noen er klor selve lukten av at noe er ordentlig rent. For andre forbindes den mer med desinfisering, sykdom eller noe ubehagelig. Det viser hvor forskjellig vi kan lese den samme lukten, sier han.

I Norge har grønnsåpe fått en nesten egen plass i lukthukommelsen. Den hører både til rengjøring, bestemte rom og situasjoner: tregulv, trapperom, hytter, helgevask, besteforeldre, skoleganger og våte støvler i gangen.

— Det er vel nasjonal nostalgi for oss, forteller Øien.

Men når det gjelder hvilke produkter som anses som «renest»:

— Vaskemiddel og tøymykner er kanskje de tydeligste kodene for renhet, fordi de sitter igjen i klær, sengetøy og håndklær.

Det lukter kontroll

Folk flest liker at det generelt lukter «nyvasket», uansett om det er klær eller hjem. Grunnen er enkel: Når noe lukter friskt, forteller det at noen har tatt seg tid og gjort en innsats. Men den gjør også noe dypt inni oss.

— Lukten av nyvasket gir en følelse av kontroll. Den signaliserer orden, trygghet, helse og sosial aksept, sier Øien.

Ideen om hva som lukter rent har også endret seg over tid.

Tidligere var ren lukt ofte mer direkte: sitron, klor, furu, skarpe såpedufter og tydelige rengjøringssignaler. I dag peker Øien på en mer subtil retning.

— Vi kan vel si at vi har gått fra at det lukter nyvasket til at det føles nyvasket. En god «ren» duft skal ikke nødvendigvis lukte sterkt. Den skal føles klar og transparent, slik som liljekonvall og fresia, sier han.

Slik bygges lukten av rent

For en parfymør skal lukten av «rent» bygges opp teknisk, note for note.

— I boken min Hvordan lage parfyme skriver jeg ned en helt konkret formel for rent tøy, sier Øien, og lister opp syv ingredienser med navn som Galaxolide, Habanolide og Floralozone.

For den som ikke er kjent med parfymørhåndverket: tenk på det som en oppskrift der hver ingrediens bidrar med noe. De fleste er ulike typer musk, som er stoffer som fester seg i tekstiler og holder seg der selv etter vask. De brukes i ulike mengder fordi noen dufter er sterkere enn andre, og noen skal bare ane seg frem i bakgrunnen. Til sammen skaper de ikke én tydelig lukt, men en følelse hjernen gjenkjenner som «nyvasket».

— Kjemien skaper selve duften. Kulturen lærer oss hva duften betyr. Psykologien gjør at vi knytter den til trygghet, orden og velvære. Og vanene våre bestemmer hva vi forventer at rent skal lukte som, avslutter Øien.

Les også: Stjålet på tre minutter