En sommer i USA og en reise til Guam inspirerte den japanske kunstneren til å skape bildene som flere tiår senere fikk nytt liv i sosiale medier.
Et tomt svømmebasseng under en dypblå himmel. Palmetrær, sportsbiler og hvite feriehus uten mennesker. Bildene til den japanske kunstneren Hiroshi Nagai (78) er lette å kjenne igjen.
Det solfylte bildespråket hans har dukket opp i alt fra streetwear og interiør til digital kunst og animasjon. Motivene sirkulerer på plakater, i kaféer og som miniatyrbilder til lo-fi-musikk på nettet. De er også blitt tett knyttet til city pop, den japanske popmusikken som vokste fram på slutten av 1970-tallet og fikk sitt gjennombrudd på 1980-tallet. Nagai har dessuten samarbeidet med blant andre Uniqlo.
I mai ble utstillingen Travelling North vist i Shibuya i Tokyo. Den 4. august åpner Hiroshi Nagai: Summer Dreaming i Bangkok.
Mer enn fire tiår etter gjennombruddet lever Nagais endeløse sommer videre. Hva er det ved bildene som fortsatt treffer?
Et Japan som så vestover
På slutten av 1970-tallet hadde økonomisk vekst gitt Japan en voksende middelklasse med mer penger og fritid. Nye forbruksvaner, utenlandsreiser, biler og moderne lydanlegg ble symboler på det gode livet.
City pop vokste fram som et lydspor til denne livsstilen. Musikken hentet impulser fra blant annet amerikansk funk, soul, disco, softrock og den solfylte vestkystlyden. Den oppstod før den japanske bobleøkonomien, men ble senere tett forbundet med den blankpolerte forbrukskulturen som preget 1980-tallet. Boblen nådde sitt høydepunkt mot slutten av tiåret, da aksje- og eiendomsprisene steg voldsomt.
Nagais drømmer av svømmebassenger, palmer, sportsbiler og endeløse feriedager ble malt på lerretet, inspirert av et idealisert Sør-California og reisene hans til Guam på 1970-tallet.
Boka kom først
Historien bak Nagais mest kjente motiv begynte med en bok. I 1979 ga CBS/Sony ut illustrasjonsboken A Long Vacation, bygget rundt hans sommerlige bilder. Nagai skulle opprinnelig også skrive tekstene, men var opptatt med andre oppdrag og rakk det ikke. Gjennom en kontakt i Sony ble musikeren Eiichi Ohtaki koblet inn. Han skrev tekstene og ga boken tittelen A Long Vacation.
Bildene gjorde senere så sterkt inntrykk på Ohtaki at de ble et utgangspunkt for musikken hans. Da albumet A Long Vacation kom ut i 1981, tok han med seg både tittelen og Nagais motiv til plateomslaget. Det ikoniske coveret var altså ikke laget direkte for albumet, men hadde allerede levd et tidligere liv som illustrasjon i en bok.
Nagai fikk Golden Disc-pris for omslaget, og har siden designet over femti plateomslag, blant annet for store japanske artister som Tatsuro Yamashita og Taeko Ohnuki.
En amerikansk drøm
Nagai bruker fotografier fra blant annet reisebrosjyrer, reklamer og trykksaker som referanser, i tillegg fra egne reiser. Deretter setter han sammen detaljer fra flere bilder til et nytt landskap: en palme fra ett sted, en bassengkant fra et annet og en lav villa fra et tredje.
Nagai har selv sagt at det Amerika han maler, kanskje aldri har eksistert.
For å skape de karakteristiske himlene begynner han med et lag blå maling, før han bruker airbrush til å legge hvitt fra horisonten og bygger opp nye lag med blått. De rene flatene, skarpe skyggene og presise linjene gjør at maleriene nesten kan se digitale ut.
Det er aldri mennesker i bildene, og solstolen står alltid ledig, som om den venter på betrakteren.
Les også: Hun kjøpte kunst mens verden raste
Oppdag mer fra Pomm Magazine
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
