Et grantre midt i stua, pyntet med lys, kuler og glitrende stjerne på toppen. For mange er det vanskelig å forestille seg julen uten. Men før 1800-tallet var juletreet et ukjent syn i de fleste norske hjem.
Tradisjonen kom fra Tyskland, og det var først de rike som tok den til seg.
Fra Tyskland til norske stuer
De eldste kjente beskrivelsene av juletrær kommer fra tyskspråklige områder på slutten av 1500-tallet. Allerede i 1605 ble det beskrevet hvordan folk i Strasbourg pyntet grantrær innendørs med papirroser, epler og kaker, ifølge Store norske leksikon.
Det var ikke glasskuler og elektriske lys som hang på grenene, men pynt man kunne lage selv, spise eller gi bort. Skikken spredte seg gradvis gjennom Europa. På 1800-tallet var juletreet blitt en del av julefeiringen blant velstående familier i flere land.
Den britiske kongefamilien bidro også til populariteten. I 1848 ble en illustrasjon av dronning Victoria, prins Albert og barna rundt et pyntet juletre publisert i Illustrated London News. Illustrasjonen bidro til å gjøre juletreet populært i britiske hjem, ifølge Victoria and Albert Museum.
Det første juletreet i Norge
Det første kjente juletreet i Norge ble pyntet i Kristiania, dagens Oslo, på 1820-tallet. Tradisjonen kom via Danmark og var i begynnelsen først og fremst vanlig blant embetsmenn og velstående familier. Ikke alle var like glade. Noen mente juletreet var en ukristelig skikk, mens andre syntes det var snobbete, ifølge Norsk Folkemuseum.
Prester og lærere fikk en viktig rolle i å spre tradisjonen. På 1860-tallet begynte skoler å arrangere juletrefester, der også barn fra familier uten egne juletrær fikk oppleve de pyntede trærne. Et lærertidsskrift oppfordret allerede i 1865 skoler over hele landet til å arrangere slike fester.
I 1870- og 1880-årene fikk juletreet sitt store gjennombrudd i Norge. Det ble etter hvert vanlig både i byene og på landsbygda.
Da julepynten kunne spises
Før glasskuler og elektriske lys ble vanlig, pyntet folk juletreet med det de hadde. Epler, nøtter, rosiner og småkaker hang på grenene, sammen med papirlenker og hjemmelaget pynt.
Vest-Agder-museet skriver at rundt 1840 beskrev prestekona Gustava Kielland et juletre pyntet med blomster, perler, silkebånd og levende lys.
Mye av pynten kunne også spises. I romjulen var det vanlig å invitere barn til å plukke godsakene fra treet. Når pynten var borte, kunne treet kastes ut.
Denne skikken kan ha vært en forløper til juletrefestene som ble populære på 1800-tallet, skal vi tro Store norske leksikon.
Hvorfor har vi stjerne på toppen?
Stjernen på toppen av juletreet skal minne om Betlehemsstjernen, som ledet de vise menn til Jesusbarnet. Men stjernen har ikke alltid vært der.
Tidligere var det også vanlig å pynte toppen med en engel eller et spir. Stjernen ble etter hvert populær på 1800-tallet, skriver Norsk Folkemuseum. Lysene på treet fikk også en kristen betydning og skulle symbolisere Jesus som verdens lys.
Men tradisjonen med å pynte med grønne vekster om vinteren er mye eldre enn juletreet. Kristtorn, misteltein og andre eviggrønne planter har i ulike kulturer vært symboler på liv gjennom den mørke årstiden.
Et tre som stadig forandrer seg
Juletreet var en gang forbeholdt velstående familier. I dag er det en fast del av julefeiringen i mange norske hjem.
Pynten har også endret seg. Epler, nøtter og hjemmelagde papirkurver er blitt erstattet eller supplert med glasskuler, elektriske lys og figurer i alle slags materialer.
Noen liker et enkelt juletre med få dekorasjoner, mens andre pynter med gamle julekuler og ting som har gått i arv. Og selv om pynten forandrer seg, er tradisjonen stort sett den samme.
Oppdag mer fra Pomm Magazine
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
