Det er noe eget med å åpne en bok. Lyden av sidene som vendes, lukten av papir og et omslag som kanskje var grunnen til at du plukket den opp i utgangspunktet. Noen bøker leser vi én gang og gir videre. Andre blir stående i bokhyllen i årevis.
I en tid der nesten alt finnes digitalt, kunne man kanskje tro at papirboken var på vei ut. Men neida.
68 prosent av befolkningen hadde lest minst én papirbok i løpet av året. Til sammenligning hadde 19 prosent lest e-bøker, ifølge Norsk kulturbarometer 2025 fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Andelen som leser papirbok på en gjennomsnittsdag, har økt fra 24 prosent i 2024 til 26 prosent i 2025. Det viser Norsk mediebarometer.
Fra kostbar eiendel til noe «alle» har
Boken har ikke alltid vært noe man kunne plukke med seg fra en butikk eller låne gratis på biblioteket.
Før boktrykkerkunsten kom til Europa på midten av 1400-tallet, ble bøker skrevet av for hånd. Produksjonen var tidkrevende, og bøker var kostbare gjenstander som først og fremst var tilgjengelige for kirken og samfunnets privilegerte.
Den tyske gullsmeden Johannes Gutenberg utviklet en metode for boktrykk med løse metalltyper omkring 1450. Oppfinnelsen gjorde det mulig å produsere bøker i langt større opplag og bidro etter hvert til å gjøre kunnskap tilgjengelig for flere.
I Norge kom det første boktrykkeriet i 1643. Året etter kom den første norsktrykte boken, en liten almanakk på bare 48 sider. Den inneholdt blant annet informasjon om solens og månens bevegelser, markedsdager og værvarsler.
Boken målte bare 10 ganger 7,5 centimeter. Den var med andre ord liten nok til å få plass i en lomme. I dag finnes det eneste bevarte eksemplaret i Norge hos Nasjonalbiblioteket.
Gjennom de neste århundrene ble bøker gradvis mer tilgjengelige. Industrialisering, billigere papir, økt leseferdighet og etter hvert rimelige pocketutgaver bidro til at litteratur nådde et langt større publikum.
Boken som en del av hjemmet
Bøker er også gjenstander vi omgir oss med.
En bokhylle kan fortelle noe om hvem som bor i et hjem. Her står kokebøker med flekkete sider ved siden av romaner, kunstbøker og titler vi kanskje aldri fikk lest ferdig.
Omslagene har dessuten sin egen designhistorie. Typografi, illustrasjoner, fotografier og farger har gjort bøker til visuelle uttrykk for tiden de ble utgitt i.
Noen bøker er så vakre at vi kjøper dem nesten like mye for utseendets skyld som for innholdet. Store kunst-, mote- og fotobøker har for lengst fått en plass på stuebordet, der de fungerer som både lesestoff og interiør.
Kvinner leser mest
SSBs undersøkelse viser at papirboken er særlig populær blant de yngste og eldste.
Hele 85 prosent av barn mellom 9 og 15 år hadde lest minst én papirbok i løpet av 2025. Blant personer mellom 67 og 79 år var andelen 75 prosent.
Kvinner leser også mer enn menn. I løpet av året hadde 76 prosent av kvinnene og 60 prosent av mennene lest en papirbok.
Samtidig leser vi ikke nødvendigvis like mye som før. Selv om papirboken fremdeles leses, konkurrerer den med strømmetjenester, sosiale medier, podkaster og et uendelig utvalg digital underholdning.
Tallene forteller heller ikke at papirboken er på vei mot en ny storhetstid. Ifølge Den norske Forleggerforening er salget av papirbøker fortsatt under press, mens strømming av lydbøker vokser.
Oppdag mer fra Pomm Magazine
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
