Charlotte kom til Norge fra Polen med instrumenter, motedrømmer og en kreativ uro. I dag arbeider hun fra et stort atelier i Notodden.
Hun tar imot oss i atelieret i Dirty Laundry Studio. I et hjørne står tegnebordet. På veggene henger illustrasjonene i sterke farger og mønstre: rødt, rosa, leopardprint og myke pasteller. Herfra tegner Charlotte (Karolina Sztukowska) for kunder innen mote, kultur og skjønnhetsbransjen.
Det første oppdraget kom fra AW Magasin, og siden har hun jobbet med Steen & Strøm, The Beauty Space, Origins og Lulab.
En av illustrasjonene på veggen er fra samarbeidet hennes med det danske Museet for Søfart. Motivet er en «oceanista», laget i forbindelse med museets markering av hundre år med mote.
Det er spesielt ett motemerke hun fortsatt drømmer om å jobbe med.
— Ganni har aldri svart meg, til tross for at jeg har prøvd så mange ganger. Men en dag, altså! Sier hun bestemt og ler.
Før illustrasjon var det teater, musikk og fransk filologi i Krakow. Som tenåring ville Charlotte bli skuespiller.
— Det var den første tingen innen det kreative feltet som jeg hadde lyst til å utforske. Jeg tror det var fordi jeg hadde lyst til å leve flere liv. Jeg følte at jeg ikke var kjent med meg selv.
Vi beveger oss videre inn i det største rommet.
— Dette atelieret hadde du ikke fått til samme pris i Oslo, for å si det sånn, sier hun, og går bort til et klesstativ med vintage-kåper.
En av jakkene minner om noe fra Charlotte Simone, designeren som lager lignende jakker i en langt dyrere prisklasse. Hennes er fra Superdry.
Rundt oss ligger magasiner, klær, sko og vesker. På bordet ligger bokasinet Substans, der hun og kjæresten Damian er portrettert i studioet. Han er fotograf, og deler atelieret med henne. Charlotte setter seg i den grønne stolen med en kopp te i hånden.
— Jeg føler at stilen fant meg. Jeg lette ikke etter den. Den bare oppstod, sier hun og smiler stort.
Fra Krakow til Notodden
Norge begynte som en sommerjobb. Charlotte og Damian reiste fra Krakow med venner, instrumenter, en dårlig bil og lite plan. De hadde vært på Bluesfestivalen i Notodden og husket byen. Da hun senere så verkstedene og kunstfagene på åpen dag, søkte hun visuelle kunstfag og design.
Under studiene begynte hun å legge ut illustrasjonene sine på Instagram under et annet navn. Hun ville se om uttrykket traff folk som ikke kjente henne. Responsen ble bedre enn forventet.
—Det er en blanding av nettverk og flaks. Man må bare ikke gi seg.
Hun viser frem illustrasjonene sine i Substans. I bokasinet er hun avbildet i det samme rommet vi sitter i, mot en lyseblå bakgrunn og i spreke moteklær.
—Hadde det ikke vært for studiene her på Notodden, hadde jeg kanskje aldri havnet i tegnemiljøet. Da jeg oppdaget tegning i Photoshop, gikk jeg all in. Det var det jeg hadde lyst til å drive med. Det som alltid drev meg frem, var mer mote enn selve kunsten. Det handlet ikke om å tegne. Det å tegne var en måte å erfare mote på.
Et av Charlottes første moteminner er fra en barnebursdag. Hun var fire år gammel og ville kle seg selv.
—Jeg husker at jeg tok en kjole fra en dukke, men på meg så den ut som en topp. Jeg syntes den var så kul, så jeg stylet den med et par fargerike leggings. Jeg følte at mote ga meg mulighet til å skape min egen verden, for jeg følte meg alltid malplassert. Jeg var født i Polen, men jeg identifiserte meg ikke helt med det.
I dag henter hun inspirasjon fra motehus som Prada, Gucci og Dior, men selv handler hun mest vintage. Ansiktet lyser opp når hun beskriver sin egen stil.
—Jeg er mer Ganni girl enn Holzweiler type jente.
Det som ligger under fargene
Charlotte vil ikke at uttrykket skal bli for polert. Hun beskriver stilen som organisk. Selv om hun alltid tegner digitalt, ønsker hun ikke et typisk digitalt uttrykk. Hun søker heller mot det analoge, med tekstur, spor og liv i flatene.
— Hvis jeg bare skulle velge én ting, hadde det vært farger. Hvis du komponerer fargene bra og bruker dem som et språk, kan du lage tre flekker og fortsatt få det til å bli spennende.
Bak det fargerike finnes også en mørkere side. Hun nevner surrealisme, Elsa Schiaparelli og Salvador Dalí som inspirasjon.
— Folk kjenner meg som en veldig positiv og glad person, men det er veldig mye melankoli inni som kanskje ikke kommer så tydelig frem.
Hun og Damian ble kjent gjennom musikk i Polen og startet et rockeband sammen. I Notodden har de spilt på kafeen, under Bluesfestivalen og på Uhørt i Oslo. Nå har musikken pause.
— Da jeg begynte å drive med musikk og synge i rockeband, følte jeg at jeg ble bedre kjent med meg selv og fant en form for kunst. Det var da jeg følte at jeg fant ut hvem jeg var. Altså, det trodde jeg da, selvfølgelig. Jeg var 17 eller 18 år, sier hun og fortsetter:
— Musikk er mye nærmere hjertet enn illustrasjon. Illustrasjon elsker jeg å gjøre, men du får ikke uttrykke deg på samme måte.
Etter besøket viser Charlotte frem Notodden. Kafeen. Vannet. Stedene hun har et forhold til. Det var her hun studerte, fant en ro til å utforske kreativiteten og bygget opp arbeidet sitt.
—Hvis du hadde spurt meg da jeg var tenåring om det skulle bli tegning, hadde jeg ikke trodd på det selv. Jeg hadde tenkt: skal noen betale meg for å tegne?
Følg Dirty Laundry Studio på Instagram her
Les også: Pomm Stories: Vi besøker keramiker Kaja (25) på kroloftet
Se video:
Oppdag mer fra Pomm Magazine
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
